It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair,

Det var de beste tidene, det var de verste tidene, det var visdommens tidsalder, det var dumhetens tidsalder, det var troens epoke, det var vantroens epoke, det var lysets årstid, det var mørkets årstid, det var håpets vår, det var fortvivlelsens vinter.

we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way—in short, the period was so far like the present period, that some of its noisiest authorities insisted on its being received, for good or for evil, in the superlative degree of comparison only.

Vi hadde alt foran oss, vi hadde ingenting foran oss, vi var alle på vei mot himmelen, vi var alle på vei i den motsatte retningen – kort sagt var perioden så lik den nuværende perioden, at noen av de mest høylydende autoritene insisterte på at den skulle bli ansett, enten positivt eller negativt, kun i en superlativ grad av sammenligning.

There were a king with a large jaw and a queen with a plain face, on the throne of England; there were a king with a large jaw and a queen with a fair face, on the throne of France.

Det var en konge med en stor kjepe og en dronning med et alminnelig ansikt på Englands trone; det var en konge med en stor kjepe og en dronning med et vakkert ansikt på Frankrikes trone.

In both countries it was clearer than crystal to the lords of the State preserves of loaves and fishes, that things in general were settled for ever.

I begge landene var det mer tydelig enn krystall for statens herrer som bevart brød og fisk, at tingene generelt var fastlagt for alltid.

It was the year of Our Lord one thousand seven hundred and seventy-five.

Det var Herrens år 1775.

Spiritual revelations were conceded to England at that favoured period, as at this.

Åndelige åpenbaringer ble innrømmet England i denne gunstige perioden, akkurat som i vår tid.

Mrs. Southcott had recently attained her five-and-twentieth blessed birthday, of whom a prophetic private in the Life Guards had heralded the sublime appearance by announcing that arrangements were made for the swallowing up of London and Westminster.

Mrs. Southcott hadde nylig feirat sin 25. fødselsdag, og en profetisk soldat i Life Guards hadde annonsert hennes sublime utseende ved å bekjende at forberedelser ble gjort for å sluge opp London og Westminster.

Even the Cock-lane ghost had been laid only a round dozen of years, after rapping out its messages, as the spirits of this very year last past (supernaturally deficient in originality) rapped out theirs.

Selv Cock-lane-spøkelsen hadde bare vært lagt til ro for en halv snes år, etter å ha banket ut sine budskap, mens åndene fra dette året (overnaturlig mangel på originalitet) banket ut sine budskap.

Mere messages in the earthly order of events had lately come to the English Crown and People, from a congress of British subjects in America: which, strange to relate, have proved more important to the human race than any communications yet received through any of the chickens of the Cock-lane brood.

Bare budskap i de jordiske begivenhetenes orden hadde nylig kommet til den engelske kronen og folket, fra en kongres av britiske undersåtter i Amerika: som, merkelig nok, har vist seg å være viktigere for menneskeheden enn noen kommunikasjon som enda er mottatt gjennom noen av Cock-lane-flokkens kyllinger.

France, less favoured on the whole as to matters spiritual than her sister of the shield and trident, rolled with exceeding smoothness down hill, making paper money and spending it.

Frankrike, som var mindre gunstig generelt når det gjaldt åndelige anliggender enn sin søster med skjold og treudd, rullte ekstremt smidigt ned ad bakken, produserte penger og brukte dem.

Under the guidance of her Christian pastors, she entertained herself, besides, with such humane achievements as sentencing a youth to have his hands cut off, his tongue torn out with pincers, and his body burned alive, because he had not kneeled down in the rain to do honour to a dirty procession of monks which passed within his view, at a distance of some fifty or sixty yards.

Under veiledning av sine kristne pastorer, underholdt hun seg selv med så humane prestasjoner som å dømme en ungdom til å få håndene avskåret, tungen revet ut med tenngevær, og kroppen brændt levende, fordi han ikke hadde knelt i regnet for å hylde en beskidt procesjon av munker som gikk forbi ham på en avstand av ca. halvtreds eller tres meter.

It is likely enough that, rooted in the woods of France and Norway, there were growing trees, when that sufferer was put to death, already marked by the Woodman, Fate, to come down and be sawn into boards, to make a certain movable framework with a sack and a knife in it, terrible in history.

Det er sannsynlig nok at det var trær som vokste i skogene i Frankrike og Norge da denne lidende mannen ble henrettet, og som allerede var merket av Skogsmannen, Skjebnen, til å bli fældet og savet til brætter, for å lage en bestemt bevægelig ramme med en sack og en kniv i det, fryktelig i historien.

It is likely enough that in the rough outhouses of some tillers of the heavy lands adjacent to Paris, there were sheltered from the weather that very day, rude carts, bespattered with rustic mire, snuffed about by pigs, and roosted in by poultry, which the Farmer, Death, had already set apart to be his tumbrils of the Revolution.

Det er sannsynlig nok at i de grove uthusene til noen landbrukere i de tunge jordene nær Paris, var det den samme dagen at rå kareter, besprængt med rustik snask, snustet av griser og bebodet av fjærkre, som Døden, Landmannen, allerede hadde avsatt til å være sine revolusjonsvogner.

But that Woodman and that Farmer, though they work unceasingly, work silently, and no one heard them as they went about with muffled tread: the rather, forasmuch as to entertain any suspicion that they were awake, was to be atheistical and traitorous.

Men denne Skogsmannen og denne Landmannen, selv om de arbeider uophørlig, arbeider i stilhet, og ingen hørte dem mens de gikk rundt med dæmpet gang: det var snarere at for å mistenke at de var våkne, var å være ateistisk og forræderisk.

In England, there was scarcely an amount of order and protection to justify much national boasting.

I England var det knapt nok en mengde orden og beskyttelse til å retferdiggjøre mye nasjonal stolthed.

Daring burglaries by armed men, and highway robberies, took place in the capital itself every night; families were publicly cautioned not to go out of town without removing their furniture to upholsterers’ warehouses for security;

Darende innbrudd av bevæpnede män, og røverier på landeveien, skjedde i hovedstaden selv hver natt; familier ble offentlig advisert om ikke å forlate byen uten å flytte sine møbler til polstermakers’ lager for sikkerhet;

the highwayman in the dark was a City tradesman in the light, and, being recognised and challenged by his fellow-tradesman whom he stopped in his character of “the Captain,” gallantly shot him through the head and rode away;

vejrmannen i mørket var en byhandler i lyset, og da han ble anerkjent og utfordret av sin medbyhandler som han stoppet i sin egenskap av «kaptein», skøt han galant ham gjennom hodet og red bort;

the mail was waylaid by seven robbers, and the guard shot three dead, and then got shot dead himself by the other four, “in consequence of the failure of his ammunition:” after which the mail was robbed in peace;

posten ble overfaldet av syv røvere, og vakten skøt tre av dem, og ble deretter selv skutt av de andre fire, «som følge av at han løpte tør for ammunisjon:» etter hvert ble posten røvet i fred;

that magnificent potentate, the Lord Mayor of London, was made to stand and deliver on Turnham Green, by one highwayman, who despoiled the illustrious creature in sight of all his retinue;

denne storslåede potentat, borgmesteren i London, ble tvinget til å stå og levere på Turnham Green av en vejrmann, som plyndret den berømte skikkelsen for øynene av hele hans følge.

prisoners in London gaols fought battles with their turnkeys, and the majesty of the law fired blunderbusses in among them, loaded with rounds of shot and ball;

Fanger i London-fengsler kjemper med sine fengselsbetjenter, og lovens majestet skyter med ladte haglgevyr blandt dem.

thieves snipped off diamond crosses from the necks of noble lords at Court drawing-rooms; musketeers went into St. Giles’s, to search for contraband goods, and the mob fired on the musketeers, and the musketeers fired on the mob, and nobody thought any of these occurrences much out of the common way.

Tyve skjærer av diamantkors fra halsene på adelige herrer i hoffets salonger; musketerer går inn i St. Giles’s for å søke etter smuglervarer, og pøbelen skyter på musketererne, og musketererne skyter på pøbelen, og ingen synte at noen av disse hændelser var særlig uvanlige.

In the midst of them, the hangman, ever busy and ever worse than useless, was in constant requisition;

I midten av alt dette var bøddelen, alltid travl og alltid mer til skade enn til nytte, i konstant tjeneste.

now, stringing up long rows of miscellaneous criminals; now, hanging a housebreaker on Saturday who had been taken on Tuesday; now, burning people in the hand at Newgate by the dozen, and now burning pamphlets at the door of Westminster Hall; to-day, taking the life of an atrocious murderer, and to-morrow of a wretched pilferer who had robbed a farmer’s boy of sixpence.

Nå hænger han opp lange rekker av forskjellige kriminelle; nå hænger han opp en hjemmerøver på lørdag som var anholdt på tirsdag; nå brenner han mennesker i hånden på Newgate dusinvis av gang; og nå brenner han pamfletter ved døren til Westminster Hall; i dag tar han livet av en grusom morder, og i morgen av en elendig tyv som har stjålet sekspence fra en bondeknøtt.

All these things, and a thousand like them, came to pass in and close upon the dear old year one thousand seven hundred and seventy-five.

Alle disse tingene, og tusen lignende, skjedde i og rundt det kære gamle året 1775.

Environed by them, while the Woodman and the Farmer worked unheeded, those two of the large jaws, and those other two of the plain and the fair faces, trod with stir enough, and carried their divine rights with a high hand.

Omringet av dem, mens tømmermanden og bonden arbeidet ubemærket, gjorde de to med de store kæberne og de to med de jevne og smukke ansiktene nok støy, og bar sine guddommelige rettigheter med en høy hånd.

Thus did the year one thousand seven hundred and seventy-five conduct their Greatnesses, and myriads of small creatures—the creatures of this chronicle among the rest—along the roads that lay before them.

Således førte året 1775 sine storheter, og millioner av små skapninger – skapninger av denne krønike blant andre – langs de veier som lå foran dem.