Capítulo primero. Que trata de la condición y ejercicio del famoso hidalgo don Quijote de la Mancha
Første kapittel. Som handler om tilstanden og utøvelsen av den berømte ridderen Don Quijote de la Mancha.
En un lugar de la Mancha, de cuyo nombre no quiero acordarme, no ha mucho tiempo que vivía un hidalgo de los de lanza en astillero, adarga antigua, rocín flaco y galgo corredor.
På et sted i La Mancha, hvis navn jeg ikke vil minnes, levet det for ikke så lenge siden en ridder med en gammel lanse, en gammel dolk, en magert hest og en rask galghund.
Una olla de algo más vaca que carnero, salpicón las más noches, duelos y quebrantos los sábados, lantejas los viernes, algún palomino de añadidura los domingos, consumían las tres partes de su hacienda.
En gryte med mer okse enn lamm, kjøttboller de fleste kveldstidene, dueller og problemer på lørdagene, lam på fredagene, noen ekstra duer på søndagene, forbrukte tre fjerdedeler av hans formue.
El resto della concluían sayo de velarte, calzas de velludo para las fiestas, con sus pantuflos de lo mesmo, y los días de entresemana se honraba con su vellorí de lo más fino.
Resten av tidenen fylte han ut med en velvet kappe, lederstøvler til festene, med sine hjemmesko av det samme, og på ukedagene gjorde han seg flot med sitt fineste lederklær.
Tenía en su casa una ama que pasaba de los cuarenta, y una sobrina que no llegaba a los veinte, y un mozo de campo y plaza, que así ensillaba el rocín como tomaba la podadera.
Han hadde en tjenestepige i huset som var over fyrre, en nevø som ikke var over tyve, og en bonde og staldknær som både sadde på hesten og tok gaffelen.
Frisaba la edad de nuestro hidalgo con los cincuenta años; era de complexión recia, seco de carnes, enjuto de rostro, gran madrugador y amigo de la caza.
Vår ridder var i førtiårene; han var sterkbygget, tør i kjødet, slank i ansiktet, en tidlig opstånder og en jægerentusiast.
Quieren decir que tenía el sobrenombre de Quijada, o Quesada, que en esto hay alguna diferencia en los autores que deste caso escriben; aunque, por conjeturas verosímiles, se deja entender que se llamaba Quejana.
Man forteller at han het Quijada eller Quesada, noe som varierer mellom forfatterne som skriver om ham; men gjennom troverdige gjester gjør det seg forstått at hans navn var Quejana.
Pero esto importa poco a nuestro cuento; basta que en la narración dél no se salga un punto de la verdad.
Men dette er ikke viktig for vår fortelling; det er nok at den ikke avviker en smule fra sandheden.
Es, pues, de saber que este sobredicho hidalgo, los ratos que estaba ocioso, que eran los más del año, se daba a leer libros de caballerías, con tanta afición y gusto, que olvidó casi de todo punto el ejercicio de la caza, y aun la administración de su hacienda.
Det er altså kjent at denne omtalte ridderen, i de øyeblikkene da han var ledig, hvilket var det meste av året, gjorde det til en vane å lese ridderbøker med så stor nydelse og interesse at han nesten glemte alt om jakt og enda om forvaltningen av sin formue.
Y llegó a tanto su curiosidad y desatino en esto, que vendió muchas hanegas de tierra de sembradura para comprar libros de caballerías en que leer, y así, llevó a su casa todos cuantos pudo haber dellos;
Og hans nysgjerrighet og dumhet gikk så langt at han solgte mange jordlappene for å kjøpe ridderbøker å lese, og på denne måten fylte han sit hus med så mange av dem som han kunne få tak i.
y de todos, ningunos le parecían tan bien como los que compuso el famoso Feliciano de Silva, porque la claridad de su prosa y aquellas entricadas razones suyas le parecían de perlas, y más cuando llegaba a leer aquellos requiebros y cartas de desafíos, donde en muchas partes hallaba escrito:
Og av alle var ingen så gode som de som ble skrevet av den berømte Feliciano de Silva, fordi klarheten i hans prosa og hans indviklede argumenter var som perler, og mer når han kom til å lese de kurtiserende brevene og utfordringene, hvor han i mange deler fandt skrevet:
La razón de la sinrazón que a mi razón se hace, de tal manera mi razón enflaquece, que con razón me quejo de la vuestra fermosura.
Den grunn til ufornuft som blir til min fornuft, gjør at min fornuft svakner, slik at jeg med rett klager over jeres skjønnhet.
Y también cuando leía:
Og også når han leste:
...los altos cielos que de vuestra divinidad divinamente con las estrellas os fortifican, y os hacen merecedora del merecimiento que merece la vuestra grandeza.
...de høye himlene som med stjernene guddommelig styrker deg, og gjør deg fortjent til den fortjeneste som din storhet fortjener.
Con estas razones perdía el pobre caballero el juicio, y desvelábase por entenderlas y desentrañarles el sentido, que no se lo sacara ni las entendiera el mesmo Aristóteles, si resucitara para sólo ello.
Med disse argumentene mistet den stakkars ridderen fornuften, og kastet seg inn i forsøket på å forstå og dechifrere dem, noe som ikke engang Aristoteles, dersom han var oppekket for dette formålet, kunne ha gjort.
No estaba muy bien con las heridas que don Belianís daba y recebía, porque se imaginaba que, por grandes maestros que le hubiesen curado, no dejaría de tener el rostro y todo el cuerpo lleno de cicatrices y señales.
Han var ikke særlig nøyaktig med de sår som Don Belianis påførte og fikk, fordi han fant det ut, at selv om de var behandlet av de beste lægerne, ville han likevel ha ansiktet og hele kroppen full av ar og tegn.
Pero, con todo, alababa en su autor aquel acabar su libro con la promesa de aquella inacabable aventura, y muchas veces le vino deseo de tomar la pluma y dalle fin al pie de la letra, como allí se promete;
Men allikevel roste han forfatteren for at han avsluttet boken med løftet om dette uendelige eventyret, og ofte følte han lyst til å ta pennen og avslutte det slik som det var lovet der.
y sin duda alguna lo hiciera, y aun saliera con ello, si otros mayores y continuos pensamientos no se lo estorbaran.
Og uten tvil ville han ha gjort det, og endda hatt suksess med det, dersom andre større og fortløpene tanker ikke hadde hindret ham.
Tuvo muchas veces competencia con el cura de su lugar —que era hombre docto, graduado en Sigüenza—, sobre cuál había sido mejor caballero: Palmerín de Ingalaterra o Amadís de Gaula;
Han hadde ofte en debatt med præsten i sin by - som var en lærd mann, uteksaminert i Sigüenza - om hvem som hadde vært den beste ridderen: Palmerín fra England eller Amadís fra Gaul;
mas maese Nicolás, barbero del mesmo pueblo, decía que ninguno llegaba al Caballero del Febo, y que si alguno se le podía comparar, era don Galaor, hermano de Amadís de Gaula, porque tenía muy acomodada condición para todo; que no era caballero melindroso, ni tan llorón como su hermano, y que en lo de la valentía no le iba en zaga.
men Mester Nicolás, barberen i samme by, sa at ingen kunne sammenlikkes med Ridderen med Følsomheden, og at dersom noen kunne sammenlikkes med ham, var det Don Galaor, Amadís fra Gaulas bror, fordi han hadde en meget god indstilling til alt; at han ikke var en kræsen ridder, og ikke var så gråtmild som sin bror, og at han ikke var mindre modig.
En resolución, él se enfrascó tanto en su letura, que se le pasaban las noches leyendo de claro en claro, y los días de turbio en turbio; y así, del poco dormir y del mucho leer, se le secó el celebro, de manera que vino a perder el juicio.
I en nøddesituasjon engasjeret han seg så mye i sin læsning, at nætterne gikk med at lese det ene kapitlet etter det andre, og dagene med at lese det ene stykke etter det andre; og slik tørret hans hjerne ut av mangel på søvn og overdreven læsning, og han mistet til slutt fornuften.
Llenósele la fantasía de todo aquello que leía en los libros, así de encantamentos como de pendencias, batallas, desafíos, heridas, requiebros, amores, tormentas y disparates imposibles;
Hans fantasi var fyldt med alt det han leste i bøkene, både om trolldom og stridigheter, slag, utfordringer, sår, knep, kjærlighet, stormer og umulige galskaper;
y asentósele de tal modo en la imaginación que era verdad toda aquella máquina de aquellas sonadas soñadas invenciones que leía, que para él no había otra historia más cierta en el mundo.
og det ble så fast i hans fantasi at hele denne maskineri av de berømte drømmende oppfinnelser som han leste, var for ham den eneste sann historie i verden.
Decía él que el Cid Ruy Díaz había sido muy buen caballero, pero que no tenía que ver con el Caballero de la Ardiente Espada, que de sólo un revés había partido por medio dos fieros y descomunales gigantes.
Han sa at Cid Ruy Díaz hadde vært en veldig god ridder, men at han ikke kunne sammenlikkes med Ridderen med det brændende sværdet, som bare et bakslag hadde ført til at to fryktelige og kolossale giganter ble delt i to.
Mejor estaba con Bernardo del Carpio, porque en Roncesvalles había muerto a Roldán el encantado, valiéndose de la industria de Hércules, cuando ahogó a Anteo, el hijo de la Tierra, entre los brazos.
Det var bedre med Bernardo del Carpio, fordi Roldán den fortryllede var død i Roncesvalles ved hjelp av Herkules' list, da han druknede Anteo, sønnen til jorden, i armene.
Decía mucho bien del gigante Morgante, porque, con ser de aquella generación gigantea, que todos son soberbios y descomedidos, él solo era afable y bien criado.
Han talte veldig godt om giganten Morgante, fordi han, på tross av at han var en del av denne gigantiske generasjonen som alle er stolte og ubeherskede, var vennlig og velopptatt.
Pero, sobre todos, estaba bien con Reinaldos de Montalbán, y más cuando le veía salir de su castillo y robar cuantos topaba, y cuando en allende robó aquel ídolo de Mahoma que era todo de oro, según dice su historia.
Men mest av alt var han glad for Reinaldos fra Montalban, og spesielt når han så ham komme ut av sitt slott og stjæle alt han fikk øye på, og da han også stjal dette idolet av Muhammed som var helt av gull, forteller historien.
Diera él, por dar una mano de coces al traidor de Galalón, al ama que tenía, y aun a su sobrina de añadidura.
Han gav sin kjæreste, og til og med sin nevø, en hånd med å kaste en kniv mot forræderen Galalón.
En efeto, rematado ya su juicio, vino a dar en el más estraño pensamiento que jamás dio loco en el mundo;
I tillegg var hans fornuft allerede svækket, og han kom med den mest bizarre tanke som noen gal person noen gang har hatt;
y fue que le pareció convenible y necesario, así para el aumento de su honra como para el servicio de su república, hacerse caballero andante, y irse por todo el mundo con sus armas y caballo a buscar las aventuras y a ejercitarse en todo aquello que él había leído que los caballeros andantes se ejercitaban,
og det var at han syntes det var nødvendig og passende, både for å øke sin egen ære og for å tjene republikken sin, å bli en vandrende ridder, og å reise rundt i verden med sine våpen og hest for å søke eventyr og øve seg i alt det han hadde lest om vandrende riddere.
deshaciendo todo género de agravio, y poniéndose en ocasiones y peligros donde, acabándolos, cobrase eterno nombre y fama.
og å rette opp på alle former for urett, og å sette seg i situasjoner og farer hvor han, ved å overvinde dem, ville vinne evig berømmelse og respekt.
Imaginábase el pobre ya coronado por el valor de su brazo, por lo menos, del imperio de Trapisonda; y así, con estos tan agradables pensamientos, llevado del estraño gusto que en ellos sentía, se dio priesa a poner en efeto lo que deseaba.
Den stakkars mannen forestilte seg allerede at han var kronet med tapperhet, i det minste i Trapezunt-imperiet, og med disse gode tankene, og denne mærkelige gleden over dem, skyndte han seg til å sette sine ønsker i gang.
Y lo primero que hizo fue limpiar unas armas que habían sido de sus bisabuelos, que, tomadas de orín y llenas de moho, luengos siglos había que estaban puestas y olvidadas en un rincón.
Og det første han gjorde var å rense noen våpen som hadde tilhørt hans oldeforældre, som hadde vært täckt med rust og mugg i mange år, og som hadde vært lagt bort i et hjørne.
Limpiólas y aderezólas lo mejor que pudo, pero vio que tenían una gran falta, y era que no tenían celada de encaje, sino morrión simple; mas a esto suplió su industria, porque de cartones hizo un modo de media celada, que, encajada con el morrión, hacían una apariencia de celada entera.
Han rensede og ordnet dem så godt han kunne, men så at de manglede noe viktig; nemlig en netting, men han improviserte og lagde en slags netting av kartong, som sammen med nettinget gjorde at det så ut som en hel netting.
Es verdad que para probar si era fuerte y podía estar al riesgo de una cuchillada, sacó su espada y le dio dos golpes, y con el primero y en un punto deshizo lo que había hecho en una semana;
For å prøve om han var sterk nok til å kunne risikere et sår, tok han ut sværdet og gjorde to svep med det, og med det første svepet ødelagde han det han hadde gjort i løpet av en uke.
y no dejó de parecerle mal la facilidad con que la había hecho pedazos, y, por asegurarse deste peligro, la tornó a hacer de nuevo, poniéndole unas barras de hierro por de dentro, de tal manera que él quedó satisfecho de su fortaleza; y, sin querer hacer nueva experiencia della, la diputó y tuvo por celada finísima de encaje.
Og han syntes det var dårligt at det var så lett å ødelegge det, og for å sikre seg mot denne faren, gjorde han det om igjen, og satte jernstænger inn i det, slik at han var tilfreds med dets styrke; og uten å ville prøve det igjen, gav han det opp og betragtede det som et fint netting av netting.
Fue luego a ver su rocín, y, aunque tenía más cuartos que un real y más tachas que el caballo de Gonela, que tantum pellis et ossa fuit, le pareció que ni el Bucéfalo de Alejandro ni Babieca el del Cid con él se igualaban.
Deretter så han på sin hest, og selv om den var mer hullet enn en kroning, og mer riddet enn Gonelas hest, som bare var hud og bein, syntes han at ikke engang Alexanders Bucephalus eller Cid's Babieca kunne sammenlignes med den.
Cuatro días se le pasaron en imaginar qué nombre le pondría; porque, según se decía él a sí mesmo, no era razón que caballo de caballero tan famoso, y tan bueno él por sí, estuviese sin nombre conocido; y ansí, procuraba acomodársele de manera que declarase quién había sido, antes que fuese de caballero andante, y lo que era entonces;
Fire dager gikk med å tenke på hvilket navn han skulle ha; for, som han sa til seg selv, det var ikke rimelig at en så berømt ridderhest, og en så god man selv, skulle være uten et kjent navn; og derfor forsøkte han å finne et navn som fortalte hvem han hadde vært før han ble en vandrende ridder, og hvem han var nå.
pues estaba muy puesto en razón que, mudando su señor estado, mudase él también el nombre, y le cobrase famoso y de estruendo, como convenía a la nueva orden y al nuevo ejercicio que ya profesaba.
For han var klar over at når han endret sin herrestatus, måtte han også endre navnet, og få et navn som var berømt og imponerende, slik som det nye embedet og den nye aktiviteten han nå foretok, fortjente.
Y así, después de muchos nombres que formó, borró y quitó, añadió, deshizo y tornó a hacer en su memoria e imaginación, al fin le vino a llamar Rocinante: nombre, a su parecer, alto, sonoro y significativo de lo que había sido cuando fue rocín, antes de lo que ahora era, que era antes y primero de todos los rocines del mundo.
Og derfor, etter at han hadde formet, slettet og endret mange navn i sin hukommelse og fantasi, kom han til slutt til å kalle ham Rocinante; et navn som, etter hans mening, var høyt, sonet og betydningsfullt for det han hadde vært da han var en rocin, før det han var nå, som var før og først av alle rocinene i verden.
Puesto nombre, y tan a su gusto, a su caballo, quiso ponérsele a sí mismo, y en este pensamiento duró otros ocho días, y al cabo se vino a llamar don Quijote;
Da han hadde navngitt sin hest, og det var et navn han var tilfreds med, ville han også navngi seg selv, og dette overveilte han i åtte dager, og til slutt navngav han seg Don Quijote.
de donde —como queda dicho— tomaron ocasión los autores desta tan verdadera historia que, sin duda, se debía de llamar Quijada, y no Quesada, como otros quisieron decir.
Og derav – som det er sagt – fikk forfatterne av denne så sannferdige historie anledning til å kalde ham Quijada, og ikke Quesada, som andre ville kalde ham.
Pero, acordándose que el valeroso Amadís no sólo se había contentado con llamarse Amadís a secas, sino que añadió el nombre de su reino y patria, por Hepila famosa, y se llamó Amadís de Gaula, así quiso, como buen caballero, añadir al suyo el nombre de la suya y llamarse don Quijote de la Mancha, con que, a su parecer, declaraba muy al vivo su linaje y patria, y la honraba con tomar el sobrenombre della.
Men da han kom til å tenke på at den tapre Amadis ikke bare hadde nøllet med å kalde seg Amadis, men også hadde lagt til navnet på sitt kongerige og hjemland, som var berømt som Hepila, og kalte seg Amadis av Gaula, ville han, som en god ridder, legge til navnet på sitt eget land og kalde seg Don Quijote av La Mancha, slik at han, etter sin mening, tydelig viste sin herkomst og hjemland, og æret det ved å ta navnet derfra.
Limpias, pues, sus armas, hecho del morrión celada, puesto nombre a su rocín y confirmándose a sí mismo, se dio a entender que no le faltaba otra cosa sino buscar una dama de quien enamorarse; porque el caballero andante sin amores era árbol sin hojas y sin fruto y cuerpo sin alma. Decíase él a sí:
Derfor, etter å ha renset sine våpen, gjort sin hjelm klar, navngitt sin hest og bekræftet seg selv, innså han at det eneste som manglede var å søke en dame å forelske seg i; for en vandrende ridder uten kjærlighet var et træ uten blader og frukt, og en krop uten sjel. Han sa til seg selv:
— Si yo, por malos de mis pecados, o por mi buena suerte, me encuentro por ahí con algún gigante, como de ordinario les acontece a los caballeros andantes, y le derribo de un encuentro, o le parto por mitad del cuerpo, o, finalmente, le venzo y le rindo,
– Hvis jeg, på grunn av mine synder, eller på grunn av min lykke, møter en gigant der ute, som det ofte skjer for vandrende riddere, og slår ham ned i en kamp, eller deler ham i to, eller til slutt beseirer og overgiver ham,
¿no será bien tener a quien enviarle presentado y que entre y se hinque de rodillas ante mi dulce señora, y diga con voz humilde y rendido:
vil det da ikke være godt å ha noen å sende inn for å presentere ham for min søde frue, og knelte foran henne, og si med ydmyk og overgivende stemme:
"Yo, señora, soy el gigante Caraculiambro, señor de la ínsula Malindrania, a quien venció en singular batalla el jamás como se debe alabado caballero don Quijote de la Mancha, el cual me mandó que me presentase ante vuestra merced, para que la vuestra grandeza disponga de mí a su talante"?
"Jeg, frue, er giganten Caraculiambro, herre over øya Malindrania, som blev beseiret i en enestående kamp av den alltid roslige riddere Don Quijote av La Mancha, som beordret meg til å presentere meg for Deres nåde, slik at Deres storhet kan gjøre som den vil med meg"?
¡Oh, cómo se holgó nuestro buen caballero cuando hubo hecho este discurso, y más cuando halló a quien dar nombre de su dama!
Åh, hvor vår gode ridder gled seg da han hadde gjort denne talen, og enda mer da han fant noen å navngi sin dame for!
Y fue, a lo que se cree, que en un lugar cerca del suyo había una moza labradora de muy buen parecer, de quien él un tiempo anduvo enamorado, aunque, según se entiende, ella jamás lo supo, ni le dio cata dello.
Og det var, som man tror, at det var en veldig kjedelig pige på en gård nær hans hjem, som han en gang var forelsket i, men som, så vitt vi vet, aldri visste det, eller gjorde seg noen tanker om det.
Llamábase Aldonza Lorenzo, y a ésta le pareció ser bien darle título de señora de sus pensamientos; y, buscándole nombre que no desdijese mucho del suyo, y que tirase y se encaminase al de princesa y gran señora, vino a llamarla Dulcinea del Toboso, porque era natural del Toboso; nombre, a su parecer, músico y peregrino y significativo, como todos los demás que a él y a sus cosas había puesto.
Hendes navn var Aldonza Lorenzo, og han syntes det var godt å kalde henne sin dames navn; og da han søkte et navn som ikke var for langt fra hans eget, og som pekte mot prinsesse og stor dame, kalte han henne Dulcinea del Toboso, fordi hun var fra Toboso; et navn, etter hans mening, musikalsk og pilgrimsagtig og betydningsfullt, som alle de andre navnene han hadde gitt seg selv og sine ting.

Capítulo Primero.