Book cover

CREDITS

Don Quijote De La Mancha: Segunda Parte

Book cover

Read by Jesús Brotons, directed by Don Adolfo García Pascual, and produced by Estudios Roma for the Government of Aragón in 2005.

Capítulo Primero.

Capítulo Primero. De lo que el cura y el barbero pasaron con don Quijote cerca de su enfermedad

Kapittel ett. Om hva præsten og barberen gjorde sammen med Don Quijote under hans sykdom.

Cuenta Cide Hamete Benengeli, en la segunda parte desta historia y tercera salida de don Quijote, que el cura y el barbero se estuvieron casi un mes sin verle, por no renovarle y traerle a la memoria las cosas pasadas;

Cide Hamete Benengeli forteller i andre delen av denne historien og Don Quijotes tredje utflugt at præsten og barberen ikke så ham i nærmest en måned, fordi de ikke ville minne ham om fortiden.

pero no por esto dejaron de visitar a su sobrina y a su ama, encargándolas tuviesen cuenta con regalarle, dándole a comer cosas confortativas y apropiadas para el corazón y el celebro, de donde procedía, según buen discurso, toda su mala ventura.

Men dette betød ikke at de ikke besøkte hans nevø og svigermor, og bad dem om å sørge for at han fikk gode og nærende måltider, noe som var godt for hjertet og hjernen, hvor alt hans uheld kom fra, ifølge en god forklaring.

Las cuales dijeron que así lo hacían, y lo harían, con la voluntad y cuidado posible, porque echaban de ver que su señor por momentos iba dando muestras de estar en su entero juicio;

Kvinnene sa at de gjorde dette og ville fortsette å gjøre det så godt de kunne, fordi de så at deres herre noen ganger viste tegn på at han var ved full sans.

de lo cual recibieron los dos gran contento, por parecerles que habían acertado en haberle traído encantado en el carro de los bueyes, como se contó en la primera parte desta tan grande como puntual historia, en su último capítulo.

Dette gjorde dem begge veldig gledelige, fordi de følte at de hadde gjort det riktige ved å bringe ham tilbake i oksekarene, som det ble fortalt i den første delen av denne store og nøyaktige historien, i siste kapittel.

Y así, determinaron de visitarle y hacer esperiencia de su mejoría, aunque tenían casi por imposible que la tuviese, y acordaron de no tocarle en ningún punto de la andante caballería, por no ponerse a peligro de descoser los de la herida, que tan tiernos estaban.

Derfor bestemte de seg for å besøke ham og se hvordan det gikk med ham, selv om de trodde det var nærmest umulig at han skulle komme seg, og de ble enig om ikke å forstyrre ham på nogen måte i forbindelse med hans ridderlige eventyr, for å ikke risikere å åpne sårene som var så følsomme.

Visitáronle, en fin, y halláronle sentado en la cama, vestida una almilla de bayeta verde, con un bonete colorado toledano; y estaba tan seco y amojamado, que no parecía sino hecho de carne momia.

Til slutt besøkte de ham og fant ham sittende i sengen, klædt i en grønn flanel med en rød toledansk hue. Han var så tør og rynket at han lignede en mumie av kjøtt.

Fueron dél muy bien recebidos, preguntáronle por su salud, y él dio cuenta de sí y de ella con mucho juicio y con muy elegantes palabras;

De ble godt mottatt, spurte hvordan det gikk med ham, og han fortalte om seg selv og sin sykdom med stor visdom og elegante ord.

y en el discurso de su plática vinieron a tratar en esto que llaman razón de estado y modos de gobierno, enmendando este abuso y condenando aquél, reformando una costumbre y desterrando otra, haciéndose cada uno de los tres un nuevo legislador, un Licurgo moderno o un Solón flamante;

Under samtalen kom de inn på det de kalte statsrationalitet og styreform, kritiserte det ene og lovpriset det andre, reformerte en skik og forbandt en annen, og hver av de tre fant ut at de var en ny lovgiver, en moderne Licurgo eller en flamboyant Solon.

y de tal manera renovaron la república, que no pareció sino que la habían puesto en una fragua, y sacado otra de la que pusieron;

Og slik fornyet de republikken, at det var som om de hadde laget en ny fra bunn opp.

y habló don Quijote con tanta discreción en todas las materias que se tocaron, que los dos esaminadores creyeron indubitadamente que estaba del todo bueno y en su entero juicio.

Don Quijote talte så fornuftig om alle de emner som ble diskuteret at de to eksaminatorne var overbevist om at han var helt frisk og i sin fulle fornuft.

Halláronse presentes a la plática la sobrina y ama, y no se hartaban de dar gracias a Dios de ver a su señor con tan buen entendimiento;

Niecen og tjenestepigen var også til stede under samtalen, og de takket Gud for at de så sin herre i så god forstand.

pero el cura, mudando el propósito primero, que era de no tocarle en cosa de caballerías, quiso hacer de todo en todo esperiencia si la sanidad de don Quijote era falsa o verdadera, y así, de lance en lance, vino a contar algunas nuevas que habían venido de la corte;

Men presten, som hadde endret sin opprinnelige plan om ikke å forstyrre ham i forhold til ridderligheten, ville undersøke om Don Quijotes heling var ærlig eller falsk, og derfor fortalte han ham om nyheter fra hoffet.

y, entre otras, dijo que se tenía por cierto que el Turco bajaba con una poderosa armada, y que no se sabía su designio, ni adónde había de descargar tan gran nublado;

Blandt annet fortalte han at det var sikkert at tyrken kom med en mægtig flåte, og at ingen visste hva han planlagde eller hvor han ville slå til med så stor en hær.

y, con este temor, con que casi cada año nos toca arma, estaba puesta en ella toda la cristiandad, y Su Majestad había hecho proveer las costas de Nápoles y Sicilia y la isla de Malta.

Med denne frykten, som nærmest hvert år rammer oss, var hele kristenheten i alarm, og Hans Majestet hadde gjort forberedelser ved Napoli- og Siciliekystene samt på Malta-øya.

A esto respondió don Quijote:

Don Quijote svarte på dette:

— Su Majestad ha hecho como prudentísimo guerrero en proveer sus estados con tiempo, porque no le halle desapercebido el enemigo; pero si se tomara mi consejo, aconsejárale yo que usara de una prevención, de la cual Su Majestad la hora de agora debe estar muy ajeno de pensar en ella.

– Hans Majestet har handlet som en meget klog kriger ved å forberede sine stater i god tid, slik at fjenden ikke fanger ham uforberedt. Men dersom jeg får lov til å råde ham, bør han gjøre en forebyggende handling, som Hans Majestet sannsynligvis ikke engang har tenkt på i øjeblikket.

Apenas oyó esto el cura, cuando dijo entre sí:

Presten hørte dette og sa til seg selv:

— ¡Dios te tenga de su mano, pobre don Quijote: que me parece que te despeñas de la alta cumbre de tu locura hasta el profundo abismo de tu simplicidad!

– Gud velsigne deg, stakkels Don Quijote. Det ser ut som om du falmer fra toppen av din galskap til den dybe abyssen av din enkelhet!

Mas el barbero, que ya había dado en el mesmo pensamiento que el cura, preguntó a don Quijote cuál era la advertencia de la prevención que decía era bien se hiciese; quizá podría ser tal, que se pusiese en la lista de los muchos advertimientos impertinentes que se suelen dar a los príncipes.

Men barberen, som hadde samme tanke som presten, spurte Don Quijote hvilken forebyggende handling han mente det var lurt å foreta. Det kunne være at dette ville bli føjet til listen over de mange ubetydelige rådene som ofte gis til prinser.

— El mío, señor rapador —dijo don Quijote—, no será impertinente, sino perteneciente.

– Min, herre barber – sa Don Quijote – vil ikke være ubetydelig, men relevant.

— No lo digo por tanto —replicó el barbero—, sino porque tiene mostrado la esperiencia que todos o los más arbitrios que se dan a Su Majestad, o son imposibles, o disparatados, o en daño del rey o del reino.

– Jeg sier det ikke derfor – svarte barberen – men fordi erfaringen har vist at alle eller de fleste rådene som gis til Hans Majestet enten er umulige, absurde eller til skade for kongen eller kongeriket.

— Pues el mío —respondió don Quijote— ni es imposible ni disparatado, sino el más fácil, el más justo y el más mañero y breve que puede caber en pensamiento de arbitrante alguno.

– Men min – svarte Don Quijote – er hverken umulig eller absurd, men den letteste, mest retfærdige og mest praktiske og korte som en rådgiver kan tenke på.

— Ya tarda en decirle vuestra merced, señor don Quijote —dijo el cura.

– Det er på tide at De forteller oss, herr Don Quijote – sa presten.

— No querría —dijo don Quijote— que le dijese yo aquí agora, y amaneciese mañana en los oídos de los señores consejeros, y se llevase otro las gracias y el premio de mi trabajo.

– Jeg vil ikke – sa Don Quijote – at De forteller det til rådsherrene nå, og at de får æren og prisen for mitt arbeid i morgen.

— Por mí —dijo el barbero—, doy la palabra, para aquí y para delante de Dios, de no decir lo que vuestra merced dijere a rey ni a roque, ni a hombre terrenal, juramento que aprendí del romance del cura que en el prefacio avisó al rey del ladrón que le había robado las cien doblas y la su mula la andariega.

– For min del – sa barberen – lover jeg for Gud at jeg ikke vil fortelle det som De forteller til kongen eller til nogen anden jordisk person. Dette løftet lærte jeg av prestens roman, hvor han i forordet gjorde kongen oppmerksom på tyven som stjal hans hundre dukater og hans muldyr Andareja.

— No sé historias —dijo don Quijote—, pero sé que es bueno ese juramento, en fee de que sé que es hombre de bien el señor barbero.

– Jeg kjenner ikke til historier – sa Don Quijote – men jeg vet at dette løftet er godt, og jeg tror at herr barberen er en god mann.

— Cuando no lo fuera —dijo el cura—, yo le abono y salgo por él, que en este caso no hablará más que un mudo, so pena de pagar lo juzgado y sentenciado.

– Hvis han ikke er det – sa presten – så giver jeg ham min ordre og står for det. I dette tilfellet vil han ikke sige mere enn en stum, under straff av å betale det som er dømt og avgjort.

— Y a vuestra merced, ¿quién le fía, señor cura? —dijo don Quijote.

– Og til Dem, herr presten – sa Don Quijote – hvem giver Dem sikkerhet?

— Mi profesión —respondió el cura—, que es de guardar secreto.

– Min profesjon – svarte presten – som er å holde ting hemmelig.

— ¡Cuerpo de tal!

– Sånne ting!

—dijo a esta sazón don Quijote—.

sa Don Quijote i dette øyeblikket.

¿Hay más, sino mandar Su Majestad por público pregón que se junten en la corte para un día señalado todos los caballeros andantes que vagan por España; que, aunque no viniesen sino media docena, tal podría venir entre ellos, que solo bastase a destruir toda la potestad del Turco?

Er det ikke nok å at Hans Majestet ved offentlig bekendtgjørelse kaller alle de riddere som streifer rundt i Spania til en fastsat dag i hoffet; at selv om det bare var en halv snes som kom, kunne det være nok til å ødelegge hele tyrkernes magt?

Esténme vuestras mercedes atentos, y vayan conmigo.

Vær oppmerksomme, mine herrer, og følg med meg.

¿Por ventura es cosa nueva deshacer un solo caballero andante un ejército de docientos mil hombres, como si todos juntos tuvieran una sola garganta, o fueran hechos de alfenique?

Er det ikke en ny ting at en eneste ridder kan ødelegge en hær på hundre tusen menn, som om de alle hadde en eneste hals, eller var laget av gull?

Si no, díganme: ¿cuántas historias están llenas destas maravillas?

Hvis ikke, fortell meg: Hvor mange historier er fylte med slike under?

¡Había, en hora mala para mí, que no quiero decir para otro, de vivir hoy el famoso don Belianís, o alguno de los del inumerable linaje de Amadís de Gaula; que si alguno déstos hoy viviera y con el Turco se afrontara, a fee que no le arrendara la ganancia!

Det var, til min ulykke – jeg mener ikke for andre – å leve i dag som den berømte Don Belianis, eller en av de utallige etterkommerne til Amadis av Gaul; for hvis en av dem levet i dag og møtte tyrken, er jeg sikker på at han ikke ville gi ham seieren!

Pero Dios mirará por su pueblo, y deparará alguno que, si no tan bravo como los pasados andantes caballeros, a lo menos no les será inferior en el ánimo; y Dios me entiende, y no digo más.

Men Gud vil se til sitt folk, og han vil gi oss en som, om ikke like modig som de gamle ridderne, i det minste ikke vil være mindre modig; og Gud forstår meg, og jeg sier ikke mer.

— ¡Ay! —dijo a este punto la sobrina—; ¡que me maten si no quiere mi señor volver a ser caballero andante!

– Åh! sa nevøen i dette øyeblikket. – Jeg sværer at min herre ikke vil være en ridder igjen!

A lo que dijo don Quijote:

Til det sa Don Quijote:

— Caballero andante he de morir, y baje o suba el Turco cuando él quisiere y cuan poderosamente pudiere; que otra vez digo que Dios me entiende.

– Jeg skal dø som en ridder, og tyrken kan komme når han vil og så kraftig som han kan; for jeg sier det igjen: Gud forstår meg.

A esta sazón dijo el barbero:

I dette øyeblikket sa barberen:

— Suplico a vuestras mercedes que se me dé licencia para contar un cuento breve que sucedió en Sevilla, que, por venir aquí como de molde, me da gana de contarle.

– Jeg beder om tillatelse til å fortelle en kort historie som skjedde i Sevilla, som jeg har lyst til å fortelle, da jeg alligevel er her.

Dio la licencia don Quijote, y el cura y los demás le prestaron atención, y él comenzó desta manera:

Don Quijote gav tillatelse, og præsten og de andre lyttet, og han begynte slik:

— «En la casa de los locos de Sevilla estaba un hombre a quien sus parientes habían puesto allí por falto de juicio.

– I de gale menneskenes hus i Sevilla var det en mann som hans slektninger hadde plassert der fordi han var utilregnelig.

Era graduado en cánones por Osuna, pero, aunque lo fuera por Salamanca, según opinión de muchos, no dejara de ser loco.

Han var en graderet kanonist fra Osuna, men selv om han var gradert fra Salamanca, var han etter manges mening likevel gal.

Este tal graduado, al cabo de algunos años de recogimiento, se dio a entender que estaba cuerdo y en su entero juicio, y con esta imaginación escribió al arzobispo, suplicándole encarecidamente y con muy concertadas razones le mandase sacar de aquella miseria en que vivía, pues por la misericordia de Dios había ya cobrado el juicio perdido;

Etter noen år i ensomhet gjorde denne graderte mannen seg forstått at han var sane og hadde fuld fornuft, og med denne fantasien skrev han til ærkebiskopen og tryglede ham med kraftige argumenter om å få ham ut av denne elendigheden han levede i, fordi Guds nåde hadde gjort at han hadde fått tilbake sin fornuft;

pero que sus parientes, por gozar de la parte de su hacienda, le tenían allí, y, a pesar de la verdad, querían que fuese loco hasta la muerte.

men hans slektninger ville at han skulle forblive gal til sin død, slik at de kunne arve hans formue.

»El arzobispo, persuadido de muchos billetes concertados y discretos, mandó a un capellán suyo se informase del retor de la casa si era verdad lo que aquel licenciado le escribía, y que asimesmo hablase con el loco, y que si le pareciese que tenía juicio, le sacase y pusiese en libertad.

Ærkebiskopen, overbevist av mange veloverveide og kloge brev, beordret en av sine kapeller til å undersøke om det var sandt dette graderte mann skrev, og til å tale med den gale mannen, og dersom han syntes at han var sane, skulle han frigjøre ham.

Hízolo así el capellán, y el retor le dijo que aquel hombre aún se estaba loco: que, puesto que hablaba muchas veces como persona de grande entendimiento, al cabo disparaba con tantas necedades, que en muchas y en grandes igualaban a sus primeras discreciones, como se podía hacer la esperiencia hablándole.

Det gjorde kapellen, og rektoren fortalte at mannen fremdeles var gal: at selv om han ofte talte som en intelligent mann, kom han likevel med så mange dumheter at de i mange tilfeller var lige så dumme som hans første klogheder, som man kunne se ved å tale med ham.

Quiso hacerla el capellán, y, poniéndole con el loco, habló con él una hora y más, y en todo aquel tiempo jamás el loco dijo razón torcida ni disparatada; antes, habló tan atentadamente, que el capellán fue forzado a creer que el loco estaba cuerdo;

Kapellen ville gjøre dette, og han satte seg sammen med den gale mannen i en time eller mer, og i hele denne tid sa den gale mannen ikke en eneste tåpe eller nonsens; tværtimot talte han så fornuftig at kapellen var nødt til å tro at mannen var sane.

y entre otras cosas que el loco le dijo fue que el retor le tenía ojeriza, por no perder los regalos que sus parientes le hacían porque dijese que aún estaba loco, y con lúcidos intervalos;

Blandt annet fortalte den gale mann ham at rektoren var misunnelig på ham fordi han ikke mistet gaverne fra sine slektninger ved å si at han fremdeles var gal, og med lysende intervaller.

y que el mayor contrario que en su desgracia tenía era su mucha hacienda, pues, por gozar della sus enemigos, ponían dolo y dudaban de la merced que Nuestro Señor le había hecho en volverle de bestia en hombre.

Og at det største problemet han hadde i sin ulykke var hans store formue, fordi hans fjener gjorde seg til grin over ham og tvilte på den nåde vår Herre hadde gjort ved å gjøre ham til en menneske igjen fra et dyr.

Finalmente, él habló de manera que hizo sospechoso al retor, codiciosos y desalmados a sus parientes, y a él tan discreto que el capellán se determinó a llevársele consigo a que el arzobispo le viese y tocase con la mano la verdad de aquel negocio.

Til slutt talte han på en slik måte at rektoren ble mistenksom, slektningene grådig og hjerteløse, og han selv så fornuftig at kapellen bestemte seg for å ta ham med seg slik at ærkebiskopen kunne se ham og selv vurdere saken.

»Con esta buena fee, el buen capellán pidió al retor mandase dar los vestidos con que allí había entrado el licenciado; volvió a decir el retor que mirase lo que hacía, porque, sin duda alguna, el licenciado aún se estaba loco.

»Med denne gode tro bad den gode kapellen rektoren om å gi ham klærne som den graderte mann hadde kommet i; og rektoren sa igjen at han skulle se hva han gjorde, fordi den graderte mann uten tvil fremdeles var gal.

No sirvieron de nada para con el capellán las prevenciones y advertimientos del retor para que dejase de llevarle; obedeció el retor, viendo ser orden del arzobispo; pusieron al licenciado sus vestidos, que eran nuevos y decentes, y, como él se vio vestido de cuerdo y desnudo de loco, suplicó al capellán que por caridad le diese licencia para ir a despedirse de sus compañeros los locos.

Reaktoren hjalp ikke kapellen med sine advarsler og forebyggelser for at han skulle holde opp med å ta ham med seg; han gjorde som ærkebiskopen sa; de satte den graderte mann i sine nye og anstendige klær, og da han så at han var klædt som en normal mann og ikke som en gal, bad han kapellen om at han fikk lov til å ta avskjed med sine medgale fengsledere.

El capellán dijo que él le quería acompañar y ver los locos que en la casa había.

Kapellen sa at han ville gå med ham og se de gale som var i huset.

Subieron, en efeto, y con ellos algunos que se hallaron presentes; y, llegado el licenciado a una jaula adonde estaba un loco furioso, aunque entonces sosegado y quieto, le dijo:

De gikk opp, og noen som var til stede gikk også med; og da den graderte mann kom til et bur hvor en rasende, men da rolig og still gale mann var, sa han til ham:

"Hermano mío, mire si me manda algo, que me voy a mi casa; que ya Dios ha sido servido, por su infinita bondad y misericordia, sin yo merecerlo, de volverme mi juicio: ya estoy sano y cuerdo; que acerca del poder de Dios ninguna cosa es imposible.

»Min bror, se om du vil gi meg noe, for jeg skal hjem; Gud har ved sin uendelige godhet og barmhjertighet gjort at jeg har fått tilbake min fornuft; jeg er frisk og sane; og intet er umulig for Guds kraft.

Tenga grande esperanza y confianza en Él, que, pues a mí me ha vuelto a mi primero estado, también le volverá a él si en Él confía.

Ha stor tro og tillit til ham, fordi han gjorde mig tilbake til min første tilstand, og han vil også gjøre det med deg hvis du tror på ham.

Yo tendré cuidado de enviarle algunos regalos que coma, y cómalos en todo caso, que le hago saber que imagino, como quien ha pasado por ello, que todas nuestras locuras proceden de tener los estómagos vacíos y los celebros llenos de aire.

Jeg skal sørge for å sende deg noen gaver som du kan spise, og spis dem i alle fall, for jeg forteller deg at jeg, som har vært igjennom dette, tror at alle våre galskap kommer fra at vi har tomme mag og fylte hoder med luft.

Esfuércese, esfuércese, que el descaecimiento en los infortunios apoca la salud y acarrea la muerte".

Kamp for det, kamp for det, fordi svimmelhet i ulykke ødelægger helsen og fører til døden».

»Todas estas razones del licenciado escuchó otro loco que estaba en otra jaula, frontero de la del furioso, y, levantándose de una estera vieja donde estaba echado y desnudo en cueros, preguntó a grandes voces quién era el que se iba sano y cuerdo.

»Alle disse grunner fra den graderte mann hørte en annen gal mann som var i et annet bur ved siden av den rasende, og han reiste seg opp fra en gammel madrass hvor han lå naken og spurte med høye røster hvem det var som skulle gå hjem sane».

El licenciado respondió: "Yo soy, hermano, el que me voy; que ya no tengo necesidad de estar más aquí, por lo que doy infinitas gracias a los cielos, que tan grande merced me han hecho".

Den graderte mann svarte: «Det er meg, bror, jeg går hjem; jeg har ikke mer behov for å være her, og jeg takker himmelen for at han har gjort dette for meg».

"Mirad lo que decís, licenciado, no os engañe el diablo —replicó el loco—; sosegad el pie, y estaos quedito en vuestra casa, y ahorraréis la vuelta".

»Se hva du forteller, herre, ikke lyt til djævelen», sa galen. «Hold foden på bremsen og bli hjemme, og du vil spare deg selv for reisingen».

"Yo sé que estoy bueno —replicó el licenciado—, y no habrá para qué tornar a andar estaciones".

»Jeg vet at jeg er frisk», sa den graderte mann, «og det er ingen nødvendighet for at jeg skal reise mer».

"¿Vos bueno?

»Du er frisk?»

—dijo el loco—: agora bien, ello dirá; andad con Dios, pero yo os voto a Júpiter, cuya majestad yo represento en la tierra, que por solo este pecado que hoy comete Sevilla, en sacaros desta casa y en teneros por cuerdo, tengo de hacer un tal castigo en ella, que quede memoria dél por todos los siglos del los siglos, amén.

»Ja», sa galen. «Det er det jeg sier. Gå med Gud, men jeg sværer til Jupiter, hvis majestet jeg representerer på jorden, at for det eneste syndet Sevilla gjør i dag, å kaste deg ut av dette huset og anse deg for sane, vil jeg straffe byen slik at minnet av det vil leve i alle tider, amen».

¿No sabes tú, licenciadillo menguado, que lo podré hacer, pues, como digo, soy Júpiter Tonante, que tengo en mis manos los rayos abrasadores con que puedo y suelo amenazar y destruir el mundo?

»Vet du ikke, lille graderte mann, at jeg kan gjøre det, for jeg er som sagt Jupiter Tonande, og jeg har i mine hænder de brannende lynene som jeg kan og pleier å true og ødelegge verden med?»

Pero con sola una cosa quiero castigar a este ignorante pueblo, y es con no llover en él ni en todo su distrito y contorno por tres enteros años, que se han de contar desde el día y punto en que ha sido hecha esta amenaza en adelante.

»Men det eneste jeg vil gjøre for å straffe dette ukyndige folket er å ikke lade det regne i byen eller i hele distriktet i tre hele år, som skal regnes fra den dag og det øyeblikk denne trusselen ble uttalet».

¿Tú libre, tú sano, tú cuerdo, y yo loco, y yo enfermo, y yo atado...?

»Du er fri, du er frisk, du er sane, og jeg er gal, jeg er syk, jeg er bunden...?»

Así pienso llover como pensar ahorcarme".

»Så jeg tror jeg vil lade det regne, akkurat som jeg tror jeg vil hænge meg».

»A las voces y a las razones del loco estuvieron los circustantes atentos, pero nuestro licenciado, volviéndose a nuestro capellán y asiéndole de las manos, le dijo: "No tenga vuestra merced pena, señor mío, ni haga caso de lo que este loco ha dicho, que si él es Júpiter y no quisiere llover, yo, que soy Neptuno, el padre y el dios de las aguas, lloveré todas las veces que se me antojare y fuere menester".

De omkringstående lyttet til galens raseri og argumenter, men vår graderte mann vendte seg til vår kapellan og tok ham i hånden og sa: «Ha ikke ondt av det, herre, og bry deg ikke om hva denne galen har sagt, for hvis han er Jupiter og ikke vil lade det regne, vil jeg, som er Neptunus, vannets fader og gud, lade det regne når jeg vil og når det er nødvendig».

A lo que respondió el capellán: "Con todo eso, señor Neptuno, no será bien enojar al señor Júpiter: vuestra merced se quede en su casa, que otro día, cuando haya más comodidad y más espacio, volveremos por vuestra merced".

Hertil svarte kapellanen: «Ikke desto mindre, herre Neptunus, vil det ikke være klogt å irritere herren Jupiter. Bliv i ditt hus, for en annen dag, når det er mer behagelig og mer plass, vil vi komme tilbake for deg».

Rióse el retor y los presentes, por cuya risa se medio corrió el capellán; desnudaron al licenciado, quedóse en casa y acabóse el cuento.»

Retoren og de tilstedeværende lo, noe som førte til at kapellanen rødmede; de klærte av vår graderte mann, og han ble hjemme, og fortellingen endte.

— Pues, ¿éste es el cuento, señor barbero —dijo don Quijote—, que, por venir aquí como de molde, no podía dejar de contarle?

»Og det var fortellingen, herre barber», sa Don Quijote, «som jeg, da jeg kom hit som om jeg var i en drøm, ikke kunne unngå å fortelle deg».

¡Ah, señor rapista, señor rapista, y cuán ciego es aquel que no vee por tela de cedazo!

»Åh, herre barber, herre barber, og hvor blind er den som ikke ser gjennom en silkeklud!»

Y ¿es posible que vuestra merced no sabe que las comparaciones que se hacen de ingenio a ingenio, de valor a valor, de hermosura a hermosura y de linaje a linaje son siempre odiosas y mal recebidas?

Og er det mulig at du ikke vet at sammenligninger mellom enkeltpersoner, mellom dyder, mellom skjønnhet og mellom herkomst alltid er ubehagelige og uvelkomne?

Yo, señor barbero, no soy Neptuno, el dios de las aguas, ni procuro que nadie me tenga por discreto no lo siendo; sólo me fatigo por dar a entender al mundo en el error en que está en no renovar en sí el felicísimo tiempo donde campeaba la orden de la andante caballería.

Jeg, herre barber, er ikke Neptunus, vannets gud, og jeg forsøker ikke å bli ansett som klog, for jeg er det ikke. Jeg gjør bare en indsats for å vise verden at det er en feil å ikke forny den lykkelige tiden da ridderlighetens orden var i blomst.

Pero no es merecedora la depravada edad nuestra de gozar tanto bien como el que gozaron las edades donde los andantes caballeros tomaron a su cargo y echaron sobre sus espaldas la defensa de los reinos, el amparo de las doncellas, el socorro de los huérfanos y pupilos, el castigo de los soberbios y el premio de los humildes.

Men vår fordærvede tid er ikke verdig til å nyde så gode ting som de tider da ridderne tog på seg oppgaven med å forsvare kongerikene, beskytte jomfruer, hjelpe forældreløse og fattige og straffe de stolte.

Los más de los caballeros que agora se usan, antes les crujen los damascos, los brocados y otras ricas telas de que se visten, que la malla con que se arman; ya no hay caballero que duerma en los campos, sujeto al rigor del cielo, armado de todas armas desde los pies a la cabeza;

De fleste av de riddere som brukes nå, bryr seg mer om de silke- og brokadeklær de har på seg, enn om rustningen de bærer; det er ikke lenger en ridder som sover i feltet, utsatt for himmelens grusomheter, bevæbnet fra fod til hode.

y ya no hay quien, sin sacar los pies de los estribos, arrimado a su lanza, sólo procure descabezar, como dicen, el sueño, como lo hacían los caballeros andantes.

Og det er ikke lenger en som, uten å tage føttene ut av stigene, læner seg opp mot lansen sin og bare forsøker å «skjære hodet av søvnen», som de ridderne gjorde.

Ya no hay ninguno que, saliendo deste bosque, entre en aquella montaña, y de allí pise una estéril y desierta playa del mar, las más veces proceloso y alterado, y, hallando en ella y en su orilla un pequeño batel sin remos, vela, mástil ni jarcia alguna, con intrépido corazón se arroje en él, entregándose a las implacables olas del mar profundo, que ya le suben al cielo y ya le bajan al abismo;

Det er ikke lenger en som, etter å ha forlatt denne skogen, går inn i det fjællandet, og derfra går over en øde og tom strand, ofte stormfuld og urolig, og der finner en liten båt uten årer, seil, stang eller tømmer, og med et fryktløst hjerte kaster seg inn i de grelle bølgerne i det dybe havet, som enten bærer ham opp i himmelen eller ned i avgrunden;

y él, puesto el pecho a la incontrastable borrasca, cuando menos se cata, se halla tres mil y más leguas distante del lugar donde se embarcó, y, saltando en tierra remota y no conocida, le suceden cosas dignas de estar escritas, no en pergaminos, sino en bronces.

og han, med brystet mot den uforløste stormen, finner seg, før han vet det, tre tusen og mer mil borte fra det sted han gikk om bord på, og da han lander på en fjern og ukjent kyst, skjer det ting som er verdt å skrive ned, ikke på pergament, men på bronse.

Mas agora, ya triunfa la pereza de la diligencia, la ociosidad del trabajo, el vicio de la virtud, la arrogancia de la valentía y la teórica de la práctica de las armas, que sólo vivieron y resplandecieron en las edades del oro y en los andantes caballeros.

Men nå triumferer dovenskapen over flid, ledighet over arbeid, last over dyd, arrogans over tapperhet og teori over praksis i våpenkunst, som kun levede og strålede i gullalderen og hos de ridderne.

Si no, díganme: ¿quién más honesto y más valiente que el famoso Amadís de Gaula?;

Hvis ikke, fortell meg: Hvem var mer ærlig og tapper enn den berømte Amadis av Gaul?

¿quién más discreto que Palmerín de Inglaterra?;

Hvem var mer klog enn Palmerin av England?

¿quién más acomodado y manual que Tirante el Blanco?;

Hvem var mer dyktig og praktisk enn Tirante den hvite?

¿quién más galán que Lisuarte de Grecia?;

Hvem var mer galant enn Lisuarte av Grecia?

¿quién más acuchillado ni acuchillador que don Belianís?;

Hvem var mer skadevoldende og skadevoldt enn Don Belianis?

¿quién más intrépido que Perión de Gaula, o quién más acometedor de peligros que Felixmarte de Hircania, o quién más sincero que Esplandián?;

Hvem var mer fryktløs enn Perion av Gaul, eller mer risikovillig enn Felixmarte av Hircania, eller mer oprigtig enn Esplandián?

¿quién mas arrojado que don Cirongilio de Tracia?;

Hvem var mer modig enn Don Cirongilio av Trakia?

¿quién más bravo que Rodamonte?;

Hvem var mer tapper enn Rodamonte?

¿quién más prudente que el rey Sobrino?;

Hvem var mer fornuftig enn kong Sobrino?

¿quién más atrevido que Reinaldos?;

Hvem var mer dristig enn Reinaldos?

¿quién más invencible que Roldán?;

Hvem var mer uovervindelig enn Roldán?

y ¿quién más gallardo y más cortés que Rugero, de quien decienden hoy los duques de Ferrara, según Turpín en su Cosmografía?

Og hvem var mer galant og mer høflig enn Rugero, fra hvem hertugene av Ferrara i dag avstammer, ifølge Turpín i hans Cosmografia?

Todos estos caballeros, y otros muchos que pudiera decir, señor cura, fueron caballeros andantes, luz y gloria de la caballería.

Alle disse riddere, og mange andre jeg kunne nevne, herre prester, var vandrende riddere, lys og ære for ridderkunstens verden.

Déstos, o tales como éstos, quisiera yo que fueran los de mi arbitrio, que, a serlo, Su Majestad se hallara bien servido y ahorrara de mucho gasto, y el Turco se quedara pelando las barbas, y con esto, no quiero quedar en mi casa, pues no me saca el capellán della; y si su Júpiter, como ha dicho el barbero, no lloviere, aquí estoy yo, que lloveré cuando se me antojare.

Disse, eller andre som dem, ville jeg ønske var mine egne, for dersom det var tilfellet, ville Hans Majestet bli godt tjent og spare seg mye utgifter, og tyrken ville stå der og gnide seg på skallen, og med dette, vil jeg ikke bli hjemme, for kapellet tar ikke ut meg; og dersom hans Jupiter, som barberen sa, ikke regner, så er jeg her, og jeg vil regne når jeg føler for det.

Digo esto porque sepa el señor Bacía que le entiendo.

Jeg forteller dette for at herre Bacía skal forstå at jeg forstår ham.

— En verdad, señor don Quijote —dijo el barbero—, que no lo dije por tanto, y así me ayude Dios como fue buena mi intención, y que no debe vuestra merced sentirse.

– Sandt nok, herr Don Quijote – sa barberen – sa jeg det ikke for det, og Gud hjelper meg, min hensikt var god, og De bør ikke føle Dem krænket.

— Si puedo sentirme o no —respondió don Quijote—, yo me lo sé.

– Om jeg kan føle meg krænket eller ikke – svarte Don Quijote – det ved jeg selv.

A esto dijo el cura:

Til dette sa presteren:

— Aun bien que yo casi no he hablado palabra hasta ahora, y no quisiera quedar con un escrúpulo que me roe y escarba la conciencia, nacido de lo que aquí el señor don Quijote ha dicho.

– Selv om jeg nærmest ikke har sagt et ord før nå, og jeg vil ikke ha en skamfølelse som gnaver og plager min samvittighet, født av det som herr Don Quijote har sagt.

— Para otras cosas más —respondió don Quijote— tiene licencia el señor cura; y así, puede decir su escrúpulo, porque no es de gusto andar con la conciencia escrupulosa.

– For andre ting – sa Don Quijote – har herre prester tillatelse; og så kan han si sin skamfølelse, for det er ikke behagelig å gå rundt med en skamfølelse.

— Pues con ese beneplácito —respondió el cura—, digo que mi escrúpulo es que no me puedo persuadir en ninguna manera a que toda la caterva de caballeros andantes que vuestra merced, señor don Quijote, ha referido, hayan sido real y verdaderamente personas de carne y hueso en el mundo; antes, imagino que todo es ficción, fábula y mentira, y sueños contados por hombres despiertos, o, por mejor decir, medio dormidos.

– Så med denne tillatelsen – sa presteren – siger jeg at min skamfølelse er at jeg på ingen måte kan overbevise meg om at hele denne hoben av vandrende riddere som De, herre Don Quijote, har nevnt, har vært ekte personer i verden; tværtimot tror jeg at alt er fiktion, fabler og løgne, og drømmer som fortelles av mennesker som er våkne, eller bedre sagt, halvt sovende.

— Ése es otro error —respondió don Quijote— en que han caído muchos, que no creen que haya habido tales caballeros en el mundo; y yo muchas veces, con diversas gentes y ocasiones, he procurado sacar a la luz de la verdad este casi común engaño; pero algunas veces no he salido con mi intención, y otras sí, sustentándola sobre los hombros de la verdad;

– Det er en annen feil – sa Don Quijote – som mange har gjort, at de ikke tror at det har vært slike riddere i verden; og jeg har mange ganger, med ulike mennesker og anledninger, forsøkt å avsløre denne nesten alminnelige feilen; men noen ganger har jeg ikke klart det, og andre ganger har jeg gjort det, og støttet det på sandhedens skuldre.

la cual verdad es tan cierta, que estoy por decir que con mis propios ojos vi a Amadís de Gaula, que era un hombre alto de cuerpo, blanco de rostro, bien puesto de barba, aunque negra, de vista entre blanda y rigurosa, corto de razones, tardo en airarse y presto en deponer la ira;

Og denne sandheden er så sann at jeg er på nippet til å si at jeg med mine egne øyne så Amadis av Gaul, som var en høy mann med en hvid hud, en godt skjegget, men svart skjegt, et mildt men strengt blikk, en mann med få ord, som var langsom til å bli vred og rask til å glemme det.

y del modo que he delineado a Amadís pudiera, a mi parecer, pintar y descubrir todos cuantos caballeros andantes andan en las historias en el orbe, que, por la aprehensión que tengo de que fueron como sus historias cuentan, y por las hazañas que hicieron y condiciones que tuvieron, se pueden sacar por buena filosofía sus faciones, sus colores y estaturas.

Og slik som jeg har skildret Amadis, kunne jeg, synes jeg, male og avsløre alle de vandrende riddere som fortelles i historierne i verden, som, på grunn av min frykt for at de var som deres historier forteller, og på grunn av de bedrifter de gjorde og de forhold de hadde, kan man med god filosofi avsløre deres ansikter, deres farger og statur.

— ¿Que tan grande le parece a vuestra merced, mi señor don Quijote —preguntó el barbero—, debía de ser el gigante Morgante?

– Hvor stor tror De at gjiganten Morgante var, min herre Don Quijote – spurte barberen.

— En esto de gigantes —respondió don Quijote— hay diferentes opiniones, si los ha habido o no en el mundo; pero la Santa Escritura, que no puede faltar un átomo en la verdad, nos muestra que los hubo, contándonos la historia de aquel filisteazo de Golías, que tenía siete codos y medio de altura, que es una desmesurada grandeza.

– Når det gjelder gjiganter – sa Don Quijote – er det ulike meninger om de har eksistert i verden; men den hellige skriften, som ikke kan ha en atomi feil i sandheden, viser oss at de fantes, da den forteller oss historien om den filistinske Goliat, som var syv og en halv alen høy, noe som er en uhyre stor høyde.

También en la isla de Sicilia se han hallado canillas y espaldas tan grandes, que su grandeza manifiesta que fueron gigantes sus dueños, y tan grandes como grandes torres; que la geometría saca esta verdad de duda.

Også på Sicilien har man funnet så store knogler og rygger at deres storhet viser at de var gjiganter, og så store som store tårne; noe som geometrien viser er uten tvil sandt.

Pero, con todo esto, no sabré decir con certidumbre qué tamaño tuviese Morgante, aunque imagino que no debió de ser muy alto; y muéveme a ser deste parecer hallar en la historia donde se hace mención particular de sus hazañas que muchas veces dormía debajo de techado; y, pues hallaba casa donde cupiese, claro está que no era desmesurada su grandeza.

Men allikevel kan jeg ikke med sikkerhet si hvor stor Morgante var, selv om jeg tror at han ikke var særlig høy; og jeg tror dette på grunn av at jeg i historien der hans bedrifter nevnes, finner at han ofte sov under et tak; og da han fandt et hus som han kunne sove i, var det tydeligvis ikke en uhyre stor bygning.

— Así es —dijo el cura.

– Så er det – sa presteren.

El cual, gustando de oírle decir tan grandes disparates, le preguntó que qué sentía acerca de los rostros de Reinaldos de Montalbán y de don Roldán, y de los demás Doce Pares de Francia, pues todos habían sido caballeros andantes.

Som gjerne hørte ham si så store galskaper, spurte han ham hva han mente om Reinaldos de Montalbans og Don Roldans ansikter, og de andre Tolv Parene i Frankrike, da de alle var vandrende riddere.

— De Reinaldos —respondió don Quijote— me atrevo a decir que era ancho de rostro, de color bermejo, los ojos bailadores y algo saltados, puntoso y colérico en demasía, amigo de ladrones y de gente perdida.

– Om Reinaldo – sa Don Quijote – tør jeg si at han var bred i ansiktet, med en rød hud, dansende øyne og noe ustabilt i hodet, grådig og vred på en gang, en ven av tyve og forlorte mennesker.

De Roldán, o Rotolando, o Orlando, que con todos estos nombres le nombran las historias, soy de parecer y me afirmo que fue de mediana estatura, ancho de espaldas, algo estevado, moreno de rostro y barbitaheño, velloso en el cuerpo y de vista amenazadora; corto de razones, pero muy comedido y bien criado.

Om Roldan, eller Rotolando, eller Orlando, som han også blir nevnt i historiene, er jeg av mening og insisterer på at han var av middels høyde, bred i skuldrene, noe stiv, mørk i ansiktet og skjegg, hårig på kroppen og med en truende blikk; kort i tankene, men veldig behersket og velopptatt.

— Si no fue Roldán más gentilhombre que vuestra merced ha dicho —replicó el cura—, no fue maravilla que la señora Angélica la Bella le desdeñase y dejase por la gala, brío y donaire que debía de tener el morillo barbiponiente a quien ella se entregó; y anduvo discreta de adamar antes la blandura de Medoro que la aspereza de Roldán.

– Hvis Roldan ikke var mer gentleman enn De har sagt – sa presteren – var det ikke forunderligt at damen Angélica la Bella foraktet ham og foretrak den gale, kraftfulle og elegante morillo med skjegg som hun overgav seg til; og hun var fornuftig nok til å foretrekke Medoros mildhet fremfor Roldans grusomhet.

— Esa Angélica —respondió don Quijote—, señor cura, fue una doncella destraída, andariega y algo antojadiza, y tan lleno dejó el mundo de sus impertinencias como de la fama de su hermosura:

– Denne Angélica – sa Don Quijote – var en uforskammet, vandrende og noe lunefull jomfru, og hun forlod verden med like mange uforskammetheter som med ryktet om sin skjønnhet:

despreció mil señores, mil valientes y mil discretos, y contentóse con un pajecillo barbilucio, sin otra hacienda ni nombre que el que le pudo dar de agradecido la amistad que guardó a su amigo.

Hun foraktet tusen herrer, tusen helter og tusen fornuftige menn, og var tilfreds med en lille skjeggkissende bonde, uten andre formue eller navn enn det som taknemmelighet for vennskapet til sin ven kunne gi ham.

El gran cantor de su belleza, el famoso Ariosto, por no atreverse, o por no querer cantar lo que a esta señora le sucedió después de su ruin entrego, que no debieron ser cosas demasiadamente honestas, la dejó donde dijo:

Den store sangeren av hennes skjønnhet, den berømte Ariosto, fordi han ikke turde eller ikke ønsket å synge det som skjedde med denne damen etter hennes skjæmmende overgivelse, noe som sannsynligvis ikke var særlig ærlig, sluttet der han sa:

Y como del Catay recibió el cetro,

Og da han fikk sceptret fra Catay,

quizá otro cantará con mejor plectro.

vil kanskje en annen synge med en bedre plektrum.

Y, sin duda, que esto fue como profecía; que los poetas también se llaman vates, que quiere decir adivinos. Véese esta verdad clara, porque, después acá, un famoso poeta andaluz lloró y cantó sus lágrimas, y otro famoso y único poeta castellano cantó su hermosura.

Og det var uten tvil som en profeti; for poeter også kaltes vates, som betyr spåere. Denne sannheten er tydelig, fordi en berømt andalusisk poet senere græd og sang sine tårer, og en anden berømt og enestående kastilsk poet sang hennes skjønnhet.

— Dígame, señor don Quijote —dijo a esta sazón el barbero—, ¿no ha habido algún poeta que haya hecho alguna sátira a esa señora Angélica, entre tantos como la han alabado?

– Fortell meg, herr Don Quijote – sa barberen på dette tidspunktet – har det ikke vært en poet som har gjort en satir over denne damen Angélica, blant så mange som har rost henne?

— Bien creo yo —respondió don Quijote— que si Sacripante o Roldán fueran poetas, que ya me hubieran jabonado a la doncella; porque es propio y natural de los poetas desdeñados y no admitidos de sus damas fingidas —o fingidas, en efeto, de aquéllos a quien ellos escogieron por señoras de sus pensamientos—,

– Jeg tror nok – sa Don Quijote – at hvis Sacripante eller Roldan hadde vært poeter, hadde de allerede gjort en satir over damen. For det er typisk og naturlig for poeter som blir foraktet og ikke aksepteret av sine foregivne damer – eller foregivne, faktisk, av dem som de har valgt som damer i sine tanker –

vengarse con sátiras y libelos (venganza, por cierto, indigna de pechos generosos), pero hasta agora no ha llegado a mi noticia ningún verso infamatorio contra la señora Angélica, que trujo revuelto el mundo.

å ta hævn med satirer og skjælder (en hævn som sikkert er uværdig for generøse sjeler), men til nå har jeg ikke hørt om noen skjældende vers mot damen Angélica, som gjorde verden opprørt.

— ¡Milagro! —dijo el cura.

– Et mirakel! – sa presten.

Y, en esto, oyeron que la ama y la sobrina, que ya habían dejado la conversación, daban grandes voces en el patio, y acudieron todos al ruido.

Og i dette øyeblikket hørte de tjenestepigen og nevøen, som allerede hadde forlatt samtalen, gjøre en stor lyd i atriumet, og alle skyndte seg mot lyden.

Book cover

Capítulo Primero.

1.0×

ALLTID PÅ

Installer DiscoVox

Klikk på installeringsikonet i adressefeltet til høyre, og bekreft deretter.

Installer appen

Bli med på Discord