Book cover

CREDITS

Arsène Lupin contre Herlock Sholmès

Book cover

Read by Gilles G. Le Blanc for LibriVox in 2013.

Le Numéro 514 — Série 23 I.

Le 8 décembre de l’an dernier, M. Gerbois, professeur de mathématiques au lycée de Versailles, dénicha, dans le fouillis d’un marchand de bric-à-brac, un petit secrétaire en acajou qui lui plut par la multiplicité de ses tiroirs.

Den 8. desember i fjor fant M. Gerbois, en matematikklærer ved Versailles-skolen, en liten skrivebord i akasje i en antikbutikk som fengslet ham med sine mange skuffer.

— Voilà bien ce qu’il me faut pour l’anniversaire de Suzanne, pensa-t-il.

– Dette er akkurat det jeg trenger til Suzannes fødselsdag, tenkte han.

Et comme il s’ingéniait, dans la mesure de ses modestes ressources, à faire plaisir à sa fille, il débattit le prix et versa la somme de soixante-cinq francs.

Og da han var fast besluttet på å glede datteren sin innenfor sine beskjedne midler, forhandlet han prisen og betalte 65 franc.

Au moment où il donnait son adresse, un jeune homme, de tournure élégante, et qui furetait déjà de droite et de gauche, aperçut le meuble et demanda :

Da han gav adresseopplysningene sine, oppdaget en ung mann med elegant oppførsel, som allerede var i gang med å kigge rundt, møblene og spurte:

— Combien ?

– Hvor mye koster det?

— Il est vendu, répliqua le marchand.

– Det er solgt, svarte sälgeren.

— Ah !... À Monsieur, peut-être ?

– Ah!... Kanskje til herren?

M. Gerbois salua et, d’autant plus heureux d’avoir ce meuble qu’un de ses semblables le convoitait, il se retira.

M. Gerbois buede og gikk bort, enda mer fornøyd over å ha fått møblene når en annen person også var interesseret i dem.

Mais il n’avait pas fait dix pas dans la rue qu’il fut rejoint par le jeune homme qui, le chapeau à la main et d’un ton de parfaite courtoisie, lui dit :

Men han hadde ikke gått ti skritt ned gaten før han ble innhentet av den unge mannen, som med hatten i hånden og en perfekt høflig stemme sa til ham:

— Je vous demande infiniment pardon, monsieur... Je vais vous poser une question indiscrète... Cherchiez-vous ce secrétaire plus spécialement qu’autre chose ?

– Jeg beklager veldig, herr... Jeg skal stille deg et uopptakt spørsmål... Søkte du spesielt etter dette sekretærbordet, eller var det noe annet?

— Non. Je cherchais une balance d’occasion pour certaines expériences de physique.

– Nei. Jeg søkte et brukt vægtskala til noen fysikeksperimenter.

— Par conséquent, vous n’y tenez pas beaucoup ?

– Så du er ikke særlig interessert i det?

— J’y tiens, voilà tout.

– Jeg er interessert, det er det hele.

— Parce qu’il est ancien, peut-être ?

– Fordi det er gammelt, kanskje?

— Parce qu’il est commode.

– Fordi det er praktisk.

— En ce cas, vous consentiriez à l’échanger contre un secrétaire aussi commode, mais en meilleur état ?

– I så fall ville du bytte det med en også praktisk sekretærbord, men i en bedre tilstand?

— Celui-ci est en bon état, et l’échange me paraît inutile.

– Dette er i god stand, og jeg ser ingen grunn til å bytte det.

— Cependant...

– Men likevel...

M. Gerbois est un homme facilement irritable et de caractère ombrageux. Il répondit sèchement :

Herr Gerbois er en lett irritabel mann med en dårlig holdning. Han svarte kort og fatt:

— Je vous en prie, monsieur, n’insistez pas.

– Jeg beder deg, herr, insister ikke.

L’inconnu se planta devant lui.

Den ukjente mannen stod rett foran ham.

— J’ignore le prix que vous l’avez payé, monsieur... je vous en offre le double.

– Jeg vet ikke hvilken pris du betalte for det, herr... jeg tilbyr deg det dobbelte.

— Non.

– Nei.

— Le triple ?

– Det tredobbelte?

— Oh ! restons-en là, s’écria le professeur, impatienté, ce qui m’appartient n’est pas à vendre.

– Åh, la oss la det være slik, utbrød professoren irritert. Det som tilhører meg er ikke til salg.

Le jeune homme le regarda fixement, d’un air que M. Gerbois ne devait pas oublier, puis, sans mot dire, tourna sur ses talons et s’éloigna.

Den unge mannen så på ham med et blikk som herr Gerbois aldri skulle glemme, og uten å si et ord vendte han seg om og gikk bort.

Une heure après on apportait le meuble dans la maisonnette que le professeur occupait sur la route de Viroflay. Il appela sa fille.

En time senere ble møblet bragt inn i hyttehuset som professoren bebod på Viroflay-veien. Han kalte på sin datter.

— Voici pour toi, Suzanne, si toutefois il te convient.

– Dette er til deg, Suzanne, hvis det er passende for deg.

Suzanne était une jolie créature, expansive et heureuse. Elle se jeta au cou de son père et l’embrassa avec autant de joie que s’il lui avait offert un cadeau royal.

Suzanne var en nydelig ung kvinne, livlig og glad. Hun kastet seg inn i farsarmene og kysset ham med en sådan glæde som om han hadde gitt henne en kongelig gave.

Le soir même, l’ayant placé dans sa chambre avec l’aide d’Hortense, la bonne, elle nettoya les tiroirs et rangea soigneusement ses papiers, ses boîtes à lettres, sa correspondance, ses collections de cartes postales, et quelques souvenirs furtifs qu’elle conservait en l’honneur de son cousin Philippe.

Samme kveld, etter at Hortense, tjenestepigen, hadde hjulpet ham med å sette møblet i soveværelset, ryddet hun skufferne og arrangerte nøye sine papirer, brevkasser, korrespondanse, samlinger av postkort og noen få hemmelige souvenirer som hun bevart til ære for sin fætter Philippe.

Le lendemain, à sept heures et demie, M. Gerbois se rendit au lycée. À dix heures, Suzanne, suivant une habitude quotidienne, l’attendait à la sortie, et c’était un grand plaisir pour lui que d’aviser, sur le trottoir opposé à la grille, sa silhouette gracieuse et son sourire d’enfant.

Neste dag klokken halv otte gikk herr Gerbois til gymnasiet. Klokken ti ventet Suzanne på ham ved utgangen som hun gjorde hver dag, og det var en stor glede for ham å se sin yndefulde silhuett og barnslige smil på den andre siden av gaten.

Ils s’en revinrent ensemble.

De gikk sammen hjem igjen.

— Et ton secrétaire ?

– Og din sekretær?

— Une pure merveille ! Hortense et moi, nous avons fait les cuivres. On dirait de l’or.

– En ren fornøyelse! Hortense og jeg har gjort rent i messing. Det ser ut som gull.

— Ainsi, tu es contente ?

– Så du er tilfreds da?

— Si je suis contente ! c’est-à-dire que je ne sais pas comment j’ai pu m’en passer jusqu’ici.

– Hvis jeg er tilfreds! Jeg mener, jeg vet ikke hvordan jeg har klart meg uten henne før nå.

Ils traversèrent le jardin qui précède la maison. M. Gerbois proposa :

De gikk gjennom hagen foran huset. Herr Gerbois foreslo:

— Nous pourrions aller le voir avant le déjeuner ?

– Vi kan kanskje gå og se ham før frokosten?

— Oh ! oui, c’est une bonne idée.

– Åh! ja, det er en god idé.

Elle monta la première, mais, arrivée au seuil de sa chambre, elle poussa un cri d’effarement.

Hun gikk opp først, men da hun kom til døren til sitt rom, utgav hun et skrik av forskrækkelse.

— Qu’y a-t-il donc ? balbutia M. Gerbois.

– Hva er det da? stammede herr Gerbois.

À son tour il entra dans la chambre. Le secrétaire n’y était plus.

Også han gikk inn i rommet. Sekretæren var der ikke lenger.

...Ce qui étonna le juge d’instruction, c’est l’admirable simplicité des moyens employés.

...Det som forbauset undersøkeren var den forbløffende enkelheten i de metoder som ble brukt.

En l’absence de Suzanne, et tandis que la bonne faisait son marché, un commissionnaire muni de sa plaque — des voisins la virent — avait arrêté sa charrette devant le jardin et sonné par deux fois.

Da Suzanne ikke var der, og mens tjenestepigen gjorde sine innkøp, hadde en budbringer med et skilt – naboer så ham – stoppet sin vogn foran hagen og ringet to ganger.

Les voisins, ignorant que la bonne était dehors, n’eurent aucun soupçon, de sorte que l’individu effectua sa besogne dans la plus absolue quiétude.

Naboene, som ikke visste at tjenestepigen var ute, hadde ingen mistenkeligheter, slik at mannen utførte sine gjøremål i full ro og orden.

À remarquer ceci : aucune armoire ne fut fracturée, aucune pendule dérangée.

Det er verdt å merke seg at ingen skap var brutt opp, ingen pendul var forstyrret.

Bien plus, le porte-monnaie de Suzanne, qu’elle avait laissé sur le marbre du secrétaire, se retrouva sur la table voisine avec les pièces d’or qu’il contenait.

Enda mer, Suzannes pung, som hun hadde lagt på sekretærens bord, ble funnet på det nærliggende bordet med gullmønterne den inneholdt.

Le mobile du vol était donc nettement déterminé, ce qui rendait le vol d’autant plus inexplicable, car, enfin, pourquoi courir tant de risques pour un butin si minime ?

Dermed var motivet til tyveriet tydelig, noe som gjorde tyveriet enda mer uforståelig, for hvorfor ta så store risiko for så lite bytte?

Le seul indice que put fournir le professeur fut l’incident de la veille.

Det eneste sporet som professoren kunne gi var hændelsen dagen før.

— Tout de suite ce jeune homme a marqué, de mon refus, une vive contrariété, et j’ai eu l’impression très nette qu’il me quittait sur une menace.

– Den unge mannen viste umiddelbart sin irritasjon over at jeg nektet, og jeg fikk en tydelig fornemmelse av at han forlod meg med en trussel.

C’était bien vague. On interrogea le marchand. Il ne connaissait ni l’un ni l’autre de ces deux messieurs. Quant à l’objet, il l’avait acheté quarante francs, à Chevreuse, dans une vente après décès, et croyait bien l’avoir revendu à sa juste valeur. L’enquête poursuivie n’apprit rien de plus.

Det var ganske vagt. Mannen ble forhørt. Han kjente ikke noen av de to herrene. Angående gjenstanden hadde han kjøpt den for fyrre franc i en auksjon i Chevreuse, og han trodde han hadde solgt den til en rimelig pris. Etterforskningen avslørte ikke noe mer.

Mais M. Gerbois resta persuadé qu’il avait subi un dommage énorme. Une fortune devait être dissimulée dans le double-fond d’un tiroir, et c’était la raison pour laquelle le jeune homme, connaissant la cachette, avait agi avec une telle décision.

Men M. Gerbois var overbevist om at han hadde lidt en stor skade. En formue måtte være skjult i en dobbel bunn i en skuffe, og det var grunnen til at den unge mannen, som kjente til skjultet, hadde handlet så resolut.

— Mon pauvre père, qu’aurions-nous fait de cette fortune ? répétait Suzanne.

– Min fattige far, hva skulle vi ha gjort med denne formuen? gjentog Suzanne.

— Comment ! mais avec une pareille dot, tu pouvais prétendre aux plus hauts partis.

– Hvordan! Men med en slik medgift kunne du ha gjort krav på de beste partnere.

Suzanne, qui bornait ses prétentions à son cousin Philippe, lequel était un parti pitoyable, soupirait amèrement. Et dans la petite maison de Versailles, la vie continua, moins gaie, moins insouciante, assombrie de regrets et de déceptions.

Suzanne, som hadde begrænset sine forhåpninger til sin fætter Philippe, som var en ynkelig part, sukket bittert. Og i det lille huset i Versailles fortsatte livet, mindre muntert, mindre sorgløst, skjult i fortrydelser og skuffelser.

Deux mois se passèrent. Et soudain, coup sur coup, les événements les plus graves, une suite imprévue d’heureuses chances et de catastrophes !...

To måneder gikk. Og plutselig, den ene etter den andre, de mest alvorlige hendelser, en uventet serie av lykke og katastrofer!...

Le premier février, à cinq heures et demie, M. Gerbois, qui venait de rentrer, un journal du soir à la main, s’assit, mit ses lunettes et commença à lire. La politique ne l’intéressant pas, il tourna la page. Aussitôt un article attira son attention, intitulé :

Den første februar, klokken fem og en halv, satte M. Gerbois seg ned, etter å ha returnert en aftenavis, satte på sine briller og begynte å lese. Politikken interesserte ham ikke, så han vendte siden. Umiddelbart tiltrak en artikkell hans oppmerksomhet, med tittelen:

« Troisième tirage de la loterie des Associations de la Presse... »

«Tredje lodtrekningen for Pressforeningens lotteri...»

« Le numéro 514-série 23 gagne un million... »

«Nummer 514-serie 23 vinner en million...»

Le journal lui glissa des doigts. Les murs vacillèrent devant ses yeux, et son cœur cessa de battre. Le numéro 514-série 23, c’était son numéro ! Il l’avait acheté par hasard, pour rendre service à l’un de ses amis, car il ne croyait guère aux faveurs du destin, et voilà qu’il gagnait !

Avisen fór av hans hånd. Væggene svimmelte foran hans øyne, og hans hjerte sluttet å slå. Nummer 514-serie 23 var hans nummer! Han hadde kjøpt det tilfeldig for å gjøre en tjeneste for en av sine venner, for han trodde ikke på skjebnenes gunst, og se, han hadde vunnet!

Vite, il tira son calepin. Le numéro 514-série 23 était bien inscrit, pour mémoire, sur la page de garde. Mais le billet ?

Han tok raskt fram sin notesbok. Nummer 514-serie 23 var skrevet ned på forsiden, for minnet. Men kuponet?

Il bondit vers son cabinet de travail pour y chercher la boîte d’enveloppes parmi lesquelles il avait glissé le précieux billet, et dès l’entrée il s’arrêta net, chancelant de nouveau et le cœur contracté : la boîte d’enveloppes ne se trouvait pas là, et, chose terrifiante, il se rendait subitement compte qu’il y avait des semaines qu’elle n’était pas là !

Han sprang inn i arbeidskammeret for å lete etter kassen med kuverter, hvor han hadde lagt den kostbare kuponen, og allerede ved døren stoppet han opp, skjelvende igjen og med hjertet sammentrækket: kassen var der ikke, og han innså plutselig at den ikke hadde vært der i uker!

Depuis des semaines, il ne l’apercevait plus devant lui aux heures où il corrigeait les devoirs de ses élèves !

I uker hadde han ikke sett den foran seg når han korriggerte sine elevers oppgaver!

Un bruit de pas sur le gravier du jardin... Il appela :

Et fodsteg på gresset i hagen... Han kalte:

— Suzanne ! Suzanne !

— Suzanne! Suzanne!

Elle arrivait de course. Elle monta précipitamment. Il bégaya d’une voix étranglée :

Hun kom løpende. Hun gikk opp i trappen. Han bønfalte med en kvælende stemme:

— Suzanne... la boîte... la boîte d’enveloppes ?...

— Suzanne... kassen... kassen med kuverter?...

— Laquelle ?

— Hvilken?

— Celle du Louvre... que j’avais rapportée un jeudi... et qui était au bout de cette table.

— Den fra Louvre... som jeg tok med meg en torsdag... og som var på enden av dette bordet.

— Mais rappelle-toi, père... c’est ensemble que nous l’avons rangée...

— Men husk, far... vi lagde den bort sammen...

— Quand ?

— Hvornår?

— Le soir... tu sais... la veille du jour...

— Om aftenen... du vet... dagen før...

— Mais où ?... réponds... tu me fais mourir...

— Men hvor?... svar... du driver meg til vanvid...

— Où ?... dans le secrétaire.

— Hvor?... i sekretæren.

— Dans le secrétaire qui a été volé ?

— I sekretæren som ble stjålet?

— Oui.

— Ja.

— Dans le secrétaire qui a été volé !

— I sekretæren som ble stjålet!

Il répéta ces mots tout bas, avec une sorte d’épouvante. Puis il lui saisit la main, et d’un ton plus bas encore :

Han gjentog ordene i en lav stemme, med en slags rædsel. Deretter tok han henne i hånden, og sa enda mer lavt:

— Elle contenait un million, ma fille...

— Den inneholdt en million, min datter...

— Ah ! père, pourquoi ne me l’as-tu pas dit ? murmura-t-elle naïvement.

— Åh! far, hvorfor fortalte du meg ikke det? sa hun naivt.

— Un million ! reprit-il, c’était le numéro gagnant des bons de la Presse.

— En million! sa han, det var det vinnende nummeret for Press-kuponene.

L’énormité du désastre les écrasait, et longtemps ils gardèrent un silence qu’ils n’avaient pas le courage de rompre.

Det enorme omfanget av katastrofen overvældet dem, og de satt lenge i en stillhet som de ikke hadde modet til å bryte.

Enfin Suzanne prononça :

Endelig sa Suzanne:

— Mais, père, on te le paiera tout de même.

— Men far, de vil likevel betale deg.

— Pourquoi ? sur quelles preuves ?

— Hvorfor? På basis av hvilke bevis?

— Il faut donc des preuves ?

— Så det trengs bevis?

— Parbleu !

— Selvsagt!

— Et tu n’en as pas ?

— Og du har ingen?

— Si, j’en ai une.

— Jo, jeg har ett.

— Alors ?

— Så da?

— Elle était dans la boîte.

— Det var i boksen.

— Dans la boîte qui a disparu ?

— I boksen som forsvant?

— Oui. Et c’est l’autre qui touchera.

— Ja. Og det er den andre som skal ta over.

— Mais ce serait abominable ! Voyons, père, tu pourras t’y opposer ?

— Men det ville vært forferdelig! Kom nå, far, du kan vel neie til det?

— Est-ce qu’on sait ! est-ce qu’on sait ! cet homme doit être si fort ! il dispose de telles ressources !... Souviens-toi... l’affaire de ce meuble...

— Hvem vet! Hvem vet! Mannen må være så sterk! Han har så mange ressurser!... Husk... saken med møblene...

Il se releva dans un sursaut d’énergie, et frappant du pied :

Han reiste seg opp med en energisk bevegelse og slog med foten:

— Eh bien, non, non, il ne l’aura pas, ce million, il ne l’aura pas ! Pourquoi l’aurait-il ? Après tout, si habile qu’il soit, lui non plus ne peut rien faire. S’il se présente pour toucher, on le coffre ! Ah ! nous verrons bien, mon bonhomme !

— Nå, nei, nei, han får ikke millionen, han får den ikke! Hvorfor skulle han få den? Etter alt, selv om han er så dyktig, kan han ikke gjøre noe allikevel. Hvis han forsøker å ta over, blir han sperret inn! Ah! Vi får se, min gode mann!

— Tu as donc une idée, père ?

— Så du har en ide, far?

— Celle de défendre nos droits, jusqu’au bout, quoi qu’il arrive ! Et nous réussirons !... Le million est à moi : je l’aurai !

— Å forsvare våre rettigheter til slutt, uansett hva! Og vi vil lykkes!... Millionen er min: Jeg skal ha den!

Quelques minutes plus tard, il expédiait cette dépêche :

Noen minutter senere sendte han dette telegrammet:

« Gouverneur Crédit Foncier, « rue Capucines, Paris. « Suis possesseur du numéro 514-série 23, mets opposition par toutes voies légales à toute réclamation étrangère. « Gerbois. » Presque en même temps parvenait au Crédit Foncier cet autre télégramme :

«Gouverneur Crédit Foncier, Rue Capucines, Paris. Jeg er eier av nummer 514-serie 23, og jeg gjør motstand mot enhver utenlandsk krav på eiendommen min på alle lovlige måter. Gerbois.» Nærmest samtidig mottok Crédit Foncier dette andre telegrammet:

« Le numéro 514-série 23 est en ma possession. « Arsène Lupin. »

«Nummer 514-serie 23 er i min besittelse. Arsène Lupin.»

Chaque fois que j’entreprends de raconter quelqu’une des innombrables aventures dont se compose la vie d’Arsène Lupin, j’éprouve une véritable confusion, tellement il me semble que la plus banale de ces aventures est connue de tous ceux qui vont me lire.

Hver gang jeg forsøker å fortelle en av de utallige eventyrene i Arsène Lupins liv, føler jeg en ekte forvirring, fordi det synes for meg at selv det mest banale av disse eventyrene er kjent for alle som skal lese dette.

De fait, il n’est pas un geste de notre « voleur national », comme on l’a si joliment appelé, qui n’ait été signalé de la façon la plus retentissante, pas un exploit que l’on n’ait étudié sous toutes ses faces, pas un acte qui n’ait été commenté avec cette abondance de détails que l’on réserve d’ordinaire au récit des actions héroïques.

Faktisk var det ikke en eneste handling av vår «nasjonale tyv», som han så kjekt ble kalt, som ikke ble rapporteret på en meget spektakulær måte, ikke en eneste bedrift som ikke ble studert fra alle sider, ikke en eneste handling som ikke ble kommentert med en detaljerigdom som normalt er forbeholdt fortellingen av heltedyder.

Qui ne connaît, par exemple, cette étrange histoire de « La Dame Blonde », avec ces épisodes curieux que les reporters intitulaient en gros caractères : Le numéro 514-série 23 !...

Hvem kjenner ikke for eksempel denne mærkelige historien om «The Blonde Lady», med disse merkelige episodene som reporterne titulerte med store bokstavene: Nummer 514-serie 23!...

Le crime de l’avenue Henri-Martin !...

Forbrytelsen på avenue Henri-Martin!...

Le diamant bleu !...

Den blå diamanten!...

Quel bruit autour de l’intervention du fameux détective anglais Herlock Sholmès !

Hvor mye støy var det rundt intervensjonen av den berømte engelske detektiven Herlock Sholmes!

Quelle effervescence après chacune des péripéties qui marquèrent la lutte de ces deux grands artistes !

Hvor mye oppstemmelse var det etter hver en av de eventyrene som markerte kampen mellom disse to store kunstnerne!

Et quel vacarme sur les boulevards, le jour où les camelots vociféraient : « L’arrestation d’Arsène Lupin ! »

Og hvor mye larm var det på boulevardene den dagen da gadeselgere skrek: «Arrestasjonen av Arsène Lupin!»

Mon excuse, c’est que j’apporte du nouveau : j’apporte le mot de l’énigme.

Min begrunnelse er at jeg bringer noe nytt: Jeg bringer løsningen på gåten.

Il reste toujours de l’ombre autour de ces aventures : je la dissipe.

Det er fremdeles en del uklarheter rundt disse eventyrene: Jeg skal klare opp i det.

Je reproduis des articles lus et relus, je recopie d’anciennes interviews : mais tout cela, je le coordonne, je le classe, et je le soumets à l’exacte vérité.

Jeg gjentar artikler som jeg har lest og gjentatt, jeg kopierer gamle intervjuer: Men alt dette koordinerer jeg, sorterer og underkaster jeg den eksakte sandheten.

Mon collaborateur, c’est Arsène Lupin dont la complaisance à mon égard est inépuisable.

Min samarbeider er Arsène Lupin, hvis gjestfrihet overfor meg er uendelig.

Et c’est aussi, en l’occurrence, l’ineffable Wilson, l’ami et le confident de Sholmès.

Og det er også, i dette tilfellet, den uforlignelige Wilson, Sholmes' venn og fortrolige.

On se rappelle le formidable éclat de rire qui accueillit la publication de la double dépêche. Le nom seul d’Arsène Lupin était un gage d’imprévu, une promesse de divertissement pour la galerie. Et la galerie, c’était le monde entier.

Vi husker det fantastiske latterutbruddet da den dobbelte telegrammet ble publisert. Bare navnet Arsène Lupin var en garanti for det uventede, en løfte om underholdning for publikum. Og publikum var hele verden.

Des recherches opérées aussitôt par le Crédit Foncier, il résulta que le numéro 514-série 23 avait été délivré par l’intermédiaire du Crédit Lyonnais, succursale de Versailles, au commandant d’artillerie Bessy.

Efter undersøkelser som umiddelbart ble gjennomført av Crédit Foncier, viste det seg at nummeret 514-serie 23 hadde blitt utstedt gjennom Crédit Lyonnais, filialen i Versailles, til artillerikommandanten Bessy.

Or, le commandant était mort d’une chute de cheval.

Men kommandanten hadde dødd av et fallet fra en hest.

On sut, par des camarades auxquels il s’était confié que, quelque temps avant sa mort, il avait dû céder son billet à un ami.

Vi fikk vite av kammerater som han hadde betrodd seg til at han noen tid før sin død hadde måttet gi billetten sin til en venn.

— Cet ami, c’est moi, affirma M. Gerbois.

– Denne vennen er jeg, sa mr. Gerbois.

— Prouvez-le, objecta le gouverneur du Crédit Foncier.

– Bevis det, sa guvernøren for Crédit Foncier.

— Que je le prouve ? Facilement. Vingt personnes vous diront que j’avais avec le commandant des relations suivies et que nous nous rencontrions au café de la Place d’Armes. C’est là qu’un jour, pour l’obliger dans un moment de gêne, je lui ai repris son billet contre la somme de vingt francs.

– Bevise det? Det er lett. Tyve personer vil fortelle deg at jeg hadde en regelmessig kontakt med kommandanten og at vi møttes på kaféen på Place d'Armes. Det var der jeg en dag, for å hjelpe ham ut av en vanskelig situasjon, tok over billetten hans for en sum av tolv franc.

— Vous avez des témoins de cet échange ?

– Har du vitner til denne bytteringen?

— Non.

– Nei.

— En ce cas, sur quoi fondez-vous votre réclamation ?

– I så fall, hva er grunnlaget for ditt krav?

— Sur la lettre qu’il m’a écrite à ce sujet.

– Det brevet han skrev til meg om dette.

— Quelle lettre ?

– Hvilket brev?

— Une lettre qui était épinglée avec le billet.

– Et brev som var festet til billetten.

— Montrez-la.

– Vis det.

— Mais elle se trouvait dans le secrétaire volé !

– Men det var i den stjålne sekretæren!

— Retrouvez-la.

– Finn det.

Arsène Lupin la communiqua, lui.

Arsène Lupin ga det til ham.

Une note insérée par l’Écho de France — lequel a l’honneur d’être son organe officiel, et dont il est, paraît-il, un des principaux actionnaires — une note annonça qu’il remettait entre les mains de Me Detinan, son avocat-conseil, la lettre que le commandant Bessy lui avait écrite, à lui personnellement.

En note fra Écho de France – som har æren av å være hans offisielle organ, og hvor han tilsynelatende er en av hovedaksjonærene – annonserte at han overleverte brevet som kommandant Bessy hadde skrevet til ham personlig, til Me Detinan, sin advokat.

Ce fut une explosion de joie : Arsène Lupin prenait un avocat ! Arsène Lupin, respectueux des règles établies, désignait pour le représenter un membre du barreau !

Det var en eksplosjon av glede: Arsène Lupin tok en advokat! Arsène Lupin, som respekterte de etablerte reglene, valgte en advokat til å representere ham!

Toute la presse se rua chez Me Detinan, député radical influent, homme de haute probité en même temps que d’esprit fin, un peu sceptique, volontiers paradoxal.

Hele pressen strømmede inn til Me Detinan, en innflytelserik radikal deputat, en mann med høy integritet og en skarp hjerne, noe skeptisk og ofte paradoksal.

Me Detinan n’avait jamais eu le plaisir de rencontrer Arsène Lupin — et il le regrettait vivement — mais il venait de recevoir ses instructions, et, très touché d’un choix dont il sentait tout l’honneur, il comptait défendre vigoureusement le droit de son client.

Me Detinan hadde aldri hatt glede av å møte Arsène Lupin – noe han beklaget dybt – men han hadde nettopp mottatt instruksjoner, og var svært rørt over valget, som han følte var en stor ære, og planlagde å forsvare sin klients rettigheter med stor kraft.

Il ouvrit donc le dossier nouvellement constitué, et, sans détours, exhiba la lettre du commandant.

Han åpnet derfor den nylig sammensatte saken, og viste uten tøven kommandantens brev.

Elle prouvait bien la cession du billet, mais ne mentionnait pas le nom de l’acquéreur. «

Det beviste overdragen av billetten, men nevnte ikke navnet på kjøperen.

Mon cher ami... »,

«Min kjære ven...»,

disait-elle simplement.

sa det enkelt.

— « Mon cher ami », c’est moi, ajoutait Arsène Lupin dans une note jointe à la lettre du commandant. Et la meilleure preuve c’est que j’ai la lettre.

– «Min kjære ven», det er meg, tilføyde Arsène Lupin i en note vedlagt kommandantens brev. Og det beste beviset er at jeg har brevet.

La nuée des reporters s’abattit immédiatement chez M. Gerbois qui ne put que répéter :

En sværm av journalister strømmede umiddelbart inn til M. Gerbois, som bare kunne gentage:

— « Mon cher ami » n’est autre que moi. Arsène Lupin a volé la lettre du commandant avec le billet de loterie.

– «Min kjære ven» er ingen annen enn meg. Arsène Lupin stjal kommandantens brev sammen med lotteribilletten.

— Qu’il le prouve ! riposta Lupin aux journalistes.

– «Vis det!», svarte Lupin til journalisterna.

— Mais puisque c’est lui qui a volé le secrétaire ! s’exclama M. Gerbois devant les mêmes journalistes.

– «Men det var jo ham som stjal sekretæren!», utbrøk M. Gerbois til de samme journalisterna.

Et Lupin riposta :

Og Lupin svarte:

— Qu’il le prouve !

– «Vis det!».

Et ce fut un spectacle d’une fantaisie charmante que ce duel public entre les deux possesseurs du numéro 514-série 23, que ces allées et venues des reporters, que le sang-froid d’Arsène Lupin en face de l’affolement de ce pauvre M. Gerbois.

Og det var et sjarmant fantasishow som denne offentlige duell mellom de to eierne av nummer 514-serie 23, journalisternes frem og tilbake, og Arsène Lupins rolige oppførsel i forhold til den fryktsomme M. Gerbois.

Le malheureux, la presse était remplie de ses lamentations ! Il confiait son infortune avec une ingénuité touchante.

Den uheldige mannen, pressen var full av hans klager! Han delte sin ulykke med en rørende naivitet.

— Comprenez-le, Messieurs, c’est la dot de Suzanne que ce gredin me dérobe ! Pour moi, personnellement, je m’en moque, mais pour Suzanne ! Pensez donc, un million ! Dix fois cent mille francs ! Ah ! je savais bien que le secrétaire contenait un trésor !

– «Forstå det, herrer, det er Suzannes medgift som denne slyngel stjeler! For min del bryr jeg meg ikke, men for Suzanne! Tenk deg en million! Ti ganger hundre tusen franc! Ah! Jeg visste at sekretæren inneholdt en skat!».

On avait beau lui objecter que son adversaire, en emportant le meuble, ignorait la présence d’un billet de loterie, et que nul en tout cas ne pouvait prévoir que ce billet gagnerait le gros lot, il gémissait :

Selv om de påpekte at motparten ikke kjente til lotteribilletten da han tok med seg møblene, og at ingen kunne forutsi at billetten ville vinne jackpotten, klaget han:

— Allons donc, il le savait !... Sinon pourquoi se serait-il donné la peine de prendre ce misérable meuble ?

– «Komm nå, han visste det!... Ellers hvorfor skulle han ha gjort seg besværet med å ta dette elendige møblet?».

— Pour des raisons inconnues, mais certes point pour s’emparer d’un chiffon de papier qui valait alors la modeste somme de vingt francs.

– «Av ukjente grunner, men sikkert ikke for å ta en stykke papir som da var verdt de beskedne tyve franc».

— La somme d’un million ! Il le savait... Il sait tout !... Ah ! vous ne le connaissez pas, le bandit !... Il ne vous a pas frustré d’un million, vous !

– «En million! Han visste det... Han visste alt!... Ah! I kjenner ham ikke, banditten!... Han fratog deg ikke en million, deg!».

Le dialogue aurait pu durer longtemps. Mais le douzième jour, M. Gerbois reçut d’Arsène Lupin une missive qui portait la mention « confidentielle ». Il lut, avec une inquiétude croissante :

Samtalen kunne ha fortsett lenge. Men den tolvte dagen mottok M. Gerbois et brev fra Arsène Lupin som var merket «fortrolig». Han leste det med stigende uro:

« Monsieur, la galerie s’amuse à nos dépens.

«Herr, galleriet gjør seg latterlig på vår bekostning.».

N’estimez-vous pas le moment venu d’être sérieux ?

«Mener du ikke at det er på tide å være seriøs nå?».

J’y suis, pour ma part, fermement résolu. «

«Det er jeg, for min del, fast besluttet på».

La situation est nette : je possède un billet que je n’ai pas, moi, le droit de toucher, et vous avez, vous, le droit de toucher un billet que vous ne possédez pas.

«Situasjonen er tydelig: Jeg har en billett som jeg ikke har rett til å ta ut, og du har rett til å ta ut en billett som du ikke har».

Donc nous ne pouvons rien l’un sans l’autre. «

«Derfor kan ingen av oss gjøre noe uten den andre».

Or, ni vous ne consentiriez à me céder votre droit, ni moi à vous céder mon billet. «

Det vil følgelig hverken være mulig for deg å overdrage retten din til meg, eller for meg å overdrage min billett til deg.

Que faire ? «

«Hva skal vi gjøre?».

Je ne vois qu’un moyen, séparons.

«Jeg ser bare én løsning: Vi må skille oss».

Un demi-million pour vous, un demi-million pour moi.

«En halv million til deg, en halv million til meg».

N’est-ce pas équitable ?

«Er det ikke rimelig?».

Et ce jugement de Salomon ne satisfait-il pas à ce besoin de justice qui est en chacun de nous ? «

Og oppfyller ikke Salomons dom dette behovet for rettferdighet som er i oss alle?

Solution juste, mais solution immédiate.

«En rettferdig løsning, men en øjeblikkelig løsning».

Ce n’est pas une offre que vous ayez le loisir de discuter, mais une nécessité à laquelle les circonstances vous contraignent à vous plier.

Dette er ikke et tilbud som du har mulighet til å diskutere, men en nødvendighet som omstendighetene tvinger deg til å gå med på.

Je vous donne trois jours pour réfléchir.

Jeg gir deg tre dager til å overveie dette.

Vendredi matin, j’aime à croire que je lirai, dans les petites annonces de l’Écho de France, une note discrète adressée à M. Ars.

Fredag morgen håper jeg å lese en diskret annonsering i de små annonserne i Écho de France, rettet mot Herr Ars.

Lup.

Lup.

et contenant, en termes voilés, votre adhésion pure et simple au pacte que je vous propose.

og som på en slørret måte inneholder din rene og simple tilslutning til den pakten jeg foreslår deg.

Moyennant quoi, vous rentrez en possession immédiate du billet et touchez le million — quitte à me remettre cinq cent mille francs par la voie que je vous indiquerai ultérieurement. «

Med dette får du umiddelbar besittelse av billetten og får millionen – selv om du må overføre 500 000 franc til meg på en måte jeg vil fortelle deg om senere.

En cas de refus, j’ai pris mes dispositions pour que le résultat soit identique.

«I tilfelle av avslag har jeg gjort forberedelser slik at resultatet blir det samme».

Mais, outre les ennuis très graves que vous causerait une telle obstination, vous auriez à subir une retenue de vingt-cinq mille francs pour frais supplémentaires. «

Men utover de alvorlige problemerne som en slik uvilje ville forårsake, må du også betale en ekstragebyr på 25 000 franc.

Veuillez agréer, monsieur, l’expression de mes sentiments les plus respectueux. «

«Vær så snill å akseptere, herr, uttrykket av min mest respektfulle hilsen».

Arsène Lupin » Exaspéré, M. Gerbois commit la faute énorme de montrer cette lettre et d’en laisser prendre copie.

Arsène Lupin I sin fortvivlelse gjorde Herr Gerbois den store feilen å vise dette brevet og låte andre ta kopier av det.

Son indignation le poussait à toutes les sottises.

Hans opprørthed førte ham til å gjøre alle slags dumheter.

— Rien ! il n’aura rien ! s’écria-t-il devant l’assemblée des reporters. Partager ce qui m’appartient ? Jamais. Qu’il déchire son billet, s’il le veut !

– «Ikke en ting! Han får ikke en ting!» utbrød han til forsamlingen av journalister. «Dele det som tilhører meg? Aldri. Han kan rive opp billetten sin hvis han vil!»

— Cependant cinq cent mille francs valent mieux que rien.

– «Men 500 000 franc er bedre enn ingenting».

— Il ne s’agit pas de cela, mais de mon droit, et ce droit, je l’établirai devant les tribunaux.

– «Det handler ikke om penger, men om min rett, og den retten skal jeg forsvare i retten».

— Attaquer Arsène Lupin ? ce serait drôle.

– «Angripe Arsène Lupin? Det ville vært morsomt».

— Non, mais le Crédit Foncier. Il doit me délivrer le million.

– «Nei, men Crédit Foncier. De må levere pengene til meg».

— Contre le dépôt du billet, ou du moins contre la preuve que vous l’avez acheté.

– «I bytte for billetten, eller i det minste bevis på at du kjøpte den».

— La preuve existe, puisque Arsène Lupin avoue qu’il a volé le secrétaire.

– «Beviset finnes, siden Arsène Lupin innrømmer at han stjal sekretæren».

— La parole d’Arsène Lupin suffira-t-elle aux tribunaux ?

– «Vil Arsène Lupins ord være nok i retten?»

— N’importe, je poursuis.

– «Det gjør ikke noe, jeg fortsetter».

La galerie trépignait.

Galleriet var full av spenning.

Des paris furent engagés, les uns tenant que Lupin réduirait M. Gerbois, les autres qu’il en serait pour ses menaces.

Væddemål ble gjort, noen trodde at Lupin ville overbevise Gerbois, andre trodde at han ville straffe ham for truslene.

Et l’on éprouvait une sorte d’appréhension, tellement les forces étaient inégales entre les deux adversaires, l’un si rude dans son assaut, l’autre effaré comme une bête qu’on traque.

Det var en slags frykt, fordi styrkeforholdet var så ujevnt mellom de to motstanderne – den ene var så aggressiv i sitt angrep, den andre var så skræmt som et dyr som blir jaktet på.

Le vendredi, on s’arracha l’Écho de France, et on scruta fiévreusement la cinquième page à l’endroit des petites annonces. Pas une ligne n’était adressée à M. Ars. Lup. Aux injonctions d’Arsène Lupin, M. Gerbois répondait par le silence. C’était la déclaration de guerre.

Fredag kjøpte folk Écho de France og studerte febrilsk den femte siden med småannonser. Ikke en eneste linje var rettet mot M. Ars. Lupin. M. Gerbois svarte med stilhet på Arsène Lupins krav. Dette var en krigserklæring.

Le soir, on apprenait par les journaux l’enlèvement de Mlle Gerbois.

Om aftenen fikk folk vite fra avisene at Mademoiselle Gerbois var blevet kidnappet.

Ce qui nous réjouit dans ce qu’on pourrait appeler les spectacles d’Arsène Lupin, c’est le rôle éminemment comique de la police.

Det som gled oss i det vi kan kalle Arsène Lupins forestillinger, var politiets ytterst komiske rolle.

Tout se passe en dehors d’elle.

Alt skjedde utenfor politiets kontroll.

Il parle, lui, il écrit, prévient, commande, menace, exécute, comme s’il n’existait ni chef de la Sûreté, ni agents, ni commissaires, personne enfin qui pût l’entraver dans ses desseins.

Han snakket, han skrev, advarede, kommanderede, truet og handlet, som om det ikke fantes en politimester, agenter eller kommissærer – ingen som kunne hindre ham i å utføre sine planer.

Tout cela est considéré comme nul et non avenu.

Alt dette ble ansett som ugyldig og ubetydelig.

L’obstacle ne compte pas.

Hindringen var ikke viktig.

Et pourtant elle se démène, la police ! Dès qu’il s’agit d’Arsène Lupin, du haut en bas de l’échelle, tout le monde prend feu, bouillonne, écume de rage. C’est l’ennemi, et l’ennemi qui vous nargue, vous provoque, vous méprise, ou, qui pis est, vous ignore.

Og allikevel kastet politiet seg inn i kampen! Så snart det gjaldt Arsène Lupin, fra topp til bunn av hierarkiet, ble alle opprevet, kokte av raseri og skummed av vrede. Han var fjenden, og fjenden som gjorde seg gjeldende, provoserte, foraktet eller – enda verre – ignorerede dem.

Et que faire contre un pareil ennemi ?

Og hva skulle man gjøre mot en slik fjende?

À dix heures moins vingt, selon le témoignage de la bonne, Suzanne partait de chez elle.

Klokken 20:20, ifølge tjenestepigens utsagn, forlod Suzanne hjemmet sitt.

À dix heures cinq minutes, en sortant du lycée, son père ne l’apercevait pas sur le trottoir où elle avait coutume de l’attendre.

Klokken 10:55, da hun kom ut av skolen, så faren henne ikke på fortauet hvor hun pleide å vente på ham.

Donc tout s’était passé au cours de la petite promenade de vingt minutes qui avait conduit Suzanne de chez elle jusqu’au lycée, ou du moins jusqu’aux abords du lycée.

Så hadde alt skjedd under Suzannes lille gåtur på 20 minutter fra hjemmet til skolen, eller i det minste til skolens område.

Deux voisins affirmèrent l’avoir croisée à trois cents pas de la maison. Une dame avait vu marcher le long de l’avenue une jeune fille dont le signalement correspondait au sien. Et après ? Après on ne savait pas.

To naboer sa at de hadde sett henne 300 meter fra huset. En dame hadde sett en ung jente gå langs avenyn, og beskrivelsen av henne stemte overens med Suzannes. Og så? Og så var det ikke mer å fortelle.

On perquisitionna de tous côtés, on interrogea les employés des gares et de l’octroi.

Man gjorde gjennomsercher overalt, og man forhørte ansatte på jernbanestasjoner og i tullkontor.

Ils n’avaient rien remarqué ce jour-là qui pût se rapporter à l’enlèvement d’une jeune fille.

De hadde ikke lagt merke til noe den dagen som kunne ha å gjøre med kidnappingen av en ung jente.

Cependant, à Ville-d’Avray, un épicier déclara qu’il avait fourni de l’huile à une automobile fermée qui arrivait de Paris.

Ikke desto mindre fortalte en kjøbmand i Ville-d’Avray at han hadde levert olje til en lukket bil som kom fra Paris.

Sur le siège se tenait un mécanicien, à l’intérieur une dame blonde — excessivement blonde, précisa le témoin.

I sædet satt en mekaniker, og i bilen var det en blondine – en ekstremt blondine, fortalte vitnet.

Une heure plus tard, l’automobile revenait de Versailles.

En time senere vendte bilen tilbake fra Versailles.

Un embarras de voiture l’obligea de ralentir, ce qui permit à l’épicier de constater, à côté de la dame blonde déjà entrevue, la présence d’une autre dame, entourée, celle-ci, de châles et de voiles.

En trafikkknuting gjorde at bilen måtte bremse, og da så kjøbmannen at det var en annen dame ved siden av den første blondinen, denne omringet av sjaler og slør.

Nul doute que ce ne fût Suzanne Gerbois.

Det var uten tvil Suzanne Gerbois.

Mais alors il fallait supposer que l’enlèvement avait eu lieu en plein jour, sur une route très fréquentée, au centre même de la ville !

Men da måtte man anta at kidnappingen hadde skjedd i løpet av dagen, på en trafikknuting i sentrum av byen!

Comment ? à quel endroit ? Pas un cri ne fut entendu, pas un mouvement suspect ne fut observé.

Hvordan? På hvilket sted? Ikke en skrik ble hørt, ikke en mistenkelig bevegelse ble observeret.

L’épicier donna le signalement de l’automobile, une limousine de 24 chevaux de la maison Peugeon, à carrosserie bleu foncé.

Kjøbmannen ga beskrivelsen av bilen, en Peugeot-limousin med 24 hestekræfter og en mørkblå karrosseri.

À tout hasard, on s’informa auprès de la directrice du Grand-Garage, Mme Bob-Walthour, qui s’est fait une spécialité d’enlèvements par automobile.

Man spurte også direktøren for Grand-Garage, fru Bob-Walthour, som hadde spesialisert seg på kidnappinger med biler.

Le vendredi matin, en effet, elle avait loué pour la journée une limousine Peugeon à une dame blonde qu’elle n’avait du reste point revue.

Fredag ​​morgen hadde hun nemlig leiet en Peugeot-limousin til en blondine for dagen, som hun ikke hadde sett igjen.

— Mais le mécanicien ?

– Men mekanikeren da?

— C’était un nommé Ernest, engagé la veille sur la foi d’excellents certificats.

– Det var en mann ved navn Ernest, som var ansatt dagen før på grunn av gode referanser.

— Il est ici ?

– Er han her?

— Non, il a ramené la voiture, et il n’est plus revenu.

– Nei, han returnerte bilen og kom ikke tilbake.

— Ne pouvons-nous retrouver sa trace ?

– Kan vi ikke spore ham?

— Certes, auprès des personnes dont il s’est recommandé. Voici leurs noms.

– Sikkert, hos de personer han anbefalte seg til. Her er navnene deres.

On se rendit chez ces personnes. Aucune d’elles ne connaissait le nommé Ernest.

Man gikk til disse personene. Ingen av dem kjente mannen Ernest.

Ainsi donc, quelque piste que l’on suivît pour sortir des ténèbres, on aboutissait à d’autres ténèbres, à d’autres énigmes.

Således, uansett hvilken spor man fulgte for å komme ut av mørket, endte man opp i mer mørke og flere gåder.

M. Gerbois n’était pas de force à soutenir une bataille qui commençait pour lui de façon si désastreuse. Inconsolable depuis la disparition de sa fille, bourrelé de remords, il capitula.

M. Gerbois var ikke stærk nok til å kjempe i en kamp som startet så katastrofalt for ham. Utrøst siden datterens forsvinn, plaget av skyldfølelse, gav han opp.

Une petite annonce parue à l’Écho de France, et que tout le monde commenta, affirma sa soumission pure et simple, sans arrière-pensée.

En lille annonsering i Écho de France, som alle kommenterte, bekreftet hans rene og enkle overgivelse uten noen skjulte hensikter.

C’était la victoire, la guerre terminée en quatre fois vingt-quatre heures.

Det var seieren, krigens ende på fire dager og 24 timer.

Deux jours après, M. Gerbois traversait la cour du Crédit Foncier. Introduit auprès du gouverneur, il tendit le numéro 514-série 23. Le gouverneur sursauta.

To dager senere gikk M. Gerbois gjennom gården til Crédit Foncier. Han ble ført inn til guvernøren og overrakte nummer 514-serie 23. Guvernøren gjorde en pludselig bevegelse.

— Ah ! vous l’avez ? Il vous a été rendu ?

– Åh! Har du det? Ble det returnert til deg?

— Il a été égaré, le voici, répondit M. Gerbois.

– Det ble mistet, her er det, svarte M. Gerbois.

— Cependant vous prétendiez... il a été question...

– Men du hævdet... det ble nevnt...

— Tout cela n’est que racontars et mensonges.

– Det er bare sladder og løgner.

— Mais il nous faudrait tout de même quelque document à l’appui.

– Men vi trenger likevel noen dokumenter til støtte for dette.

— La lettre du commandant suffit-elle ?

– Er kommandantens brev nok?

— Certes.

– Ja, det er nok.

— La voici.

– Her er det.

— Parfait.

– Perfekt.

Veuillez laisser ces pièces en dépôt.

La deg venligst overbringe disse dokumentene.

Il nous est donné quinze jours pour vérification.

Vi har 15 dager til å foreta en undersøkelse.

Je vous préviendrai dès que vous pourrez vous présenter à notre caisse.

Jeg vil fortelle deg når du kan komme til vår kasse.

D’ici là, monsieur, je crois que vous avez tout intérêt à ne rien dire et à terminer cette affaire dans le silence le plus absolu.

Frem til da, herr, tror jeg det er i din interesse å ikke si noe og avslutte denne saken i full fortrolighet.

— C’est mon intention.

– Det er min hensikt.

M. Gerbois ne parla point, le gouverneur non plus.

Herr Gerbois sa ikke noe, og guvernøren gjorde det heller ikke.

Mais il est des secrets qui se dévoilent sans qu’aucune indiscrétion soit commise, et l’on apprit soudain qu’Arsène Lupin avait eu l’audace de renvoyer à M. Gerbois le numéro 514-série 23 !

Men det er hemmeligheter som avsløres uten at noen uforstandighet begås, og plutselig fikk man vite at Arsène Lupin hadde hatt frækheden til å returnere nummer 514-serie 23 til Herr Gerbois!

La nouvelle fut accueillie avec une admiration stupéfaite.

Nyheten ble mottatt med forbløffet beundring.

Décidément c’était un beau joueur que celui qui jetait sur la table un atout de cette importance, le précieux billet !

Det var virkelig en dyktig spiller som la et så viktig kort på bordet – den kostbare seddelen!

Certes, il ne s’en était dessaisi qu’à bon escient et pour une carte qui rétablissait l’équilibre.

Det er sikkert at han bare gjorde dette med gode grunner og for et kort som gjenoprettet balansen.

Mais si la jeune fille s’échappait ?

Men hvis pigen rømmer?

Si l’on réussissait à reprendre l’otage qu’il détenait ?

Hvis det lykkes å ta tilbake gijten han holdt?

La police sentit le point faible de l’ennemi et redoubla d’efforts. Arsène Lupin désarmé, dépouillé par lui-même, pris dans l’engrenage de ses combinaisons, ne touchant pas un traître sou du million convoité... du coup les rieurs passaient dans l’autre camp.

Politiet fant svage punkter hos fienden og fordoblet sine anstrengelser. Arsène Lupin var avvæbnet, avklædt av seg selv, fanget i sine egne kombinasjoner, uten å få en eneste penny av den ettertragte millionen… og plutselig var latteren på den andre siden.

Mais il fallait retrouver Suzanne. Et on ne la retrouvait pas, et pas davantage, elle ne s’échappait !

Men det var nødvendig å finne Suzanne. Og hun ble ikke funnet, og hun rømte heller ikke!

Soit, disait-on, le point est acquis, Arsène gagne la première manche.

Så da, sa de, hadde Arsène vunnet den første runden.

Mais le plus difficile est à faire !

Men det mest vanskelige var å gjøre det!

Mlle Gerbois est entre ses mains, nous l’accordons, et il ne la remettra que contre cinq cent mille francs.

Frøken Gerbois var i hans hender, det er vi enig i, og han ville ikke overgi henne uten femhundre tusen franc.

Mais où et comment s’opérera l’échange ?

Men hvor og hvordan ville byttet foregå?

Pour que cet échange s’opère, il faut qu’il y ait rendez-vous, et alors qui empêche M. Gerbois d’avertir la police et, par là, de reprendre sa fille tout en gardant l’argent ?

For at byttet skulle foregå, måtte det være en aftale, og hvem stopper da mr. Gerbois fra å advare politiet og på den måten ta tilbake datteren sin uten å miste pengene?

On interviewa le professeur. Très abattu, désireux de silence, il demeura impénétrable.

De intervjuet professoren. Han var svært nedslått, ville ikke sige noe, og han forble uigjennomtruffelig.

— Je n’ai rien à dire, j’attends.

– Jeg har ikke noe å si, jeg venter.

— Et Mlle Gerbois ?

– Og frøken Gerbois?

— Les recherches continuent.

– Eftersøkene fortsetter.

— Mais Arsène Lupin vous a écrit ?

– Men Arsène Lupin skrev til deg?

— Non.

– Nei.

— Vous l’affirmez ?

– Det bekrefter du?

— Non.

– Nei.

— Donc c’est oui. Quelles sont ses instructions ?

– Så det er ja. Hvilke instruksjoner gav han deg?

— Je n’ai rien à dire.

– Jeg har ikke noe å si.

On assiégea Me Detinan. Même discrétion.

De beleirede Me Detinan. Selv diskretion.

— M. Lupin est mon client, répondait-il avec une affectation de gravité, vous comprendrez que je sois tenu à la réserve la plus absolue.

– Herr Lupin er min kunde, sa han med en lett fornærmet stemme. Du vil forst at jeg er nødt til å holde det mest absolutte tavlsheten.

Tous ces mystères irritaient la galerie.

Alle disse mysteriene irriterte galleriet.

Évidemment des plans se tramaient dans l’ombre.

Det var tydelig at det var planer som ble lagt i skyggene.

Arsène Lupin disposait et resserrait les mailles de ses filets, pendant que la police organisait autour de M. Gerbois une surveillance de jour et de nuit.

Arsène Lupin arrangerte og strammet nettene sine, mens politiet organiserte en dag og natt overvåkning av Herr Gerbois.

Et l’on examinait les trois seuls dénouements possibles : l’arrestation, le triomphe, ou l’avortement ridicule et piteux.

Og de undersøkte de tre eneste mulige utfallene: anholdelse, triumf eller en latterlig og ydmykende fiasko.

Mais il arriva que la curiosité du public ne devait être satisfaite que de façon partielle, et c’est ici dans ces pages que, pour la première fois, l’exacte vérité se trouve révélée.

Men det skjedte at publikums nysgjerrighet kun ble delvis tilfredsstillet, og det er her i disse sider at den eksakte sandheten for første gang blir avslørt.

Book cover

Le Numéro 514 — Série 23 I.

1.0×

ALLTID PÅ

Installer DiscoVox

Klikk på installeringsikonet i adressefeltet til høyre, og bekreft deretter.

Installer appen

Bli med på Discord