Eu chamo-me Theodoro―e fui amanuense do Ministerio do Reino.

Det heter Theodoro – og jeg var sekretær for Rikets Ministerium.

N'esse tempo vivia eu á travessa da Conceição n.º 106, na casa d'hospedes da D. Augusta, a esplendida D. Augusta, viuva do major Marques.

På den tiden bodde jeg på Conceição Alley nr. 106, i gjestehuset til D. Augusta, den fantastiske D. Augusta, enke til major Marques.

Tinha dois companheiros: o Cabrita, empregado na Administração do bairro central, esguio e amarello como uma tocha d'enterro; e o possante, o exuberante tenente Couceiro, grande tocador de viola franceza.

Jeg hadde to venner: Cabrita, som arbeidet i det sentrale distriktets administrasjon, slank og gullig som en begravelsesfackel; og den kraftfulle, ekstravagante løjtnanten Couceiro, en fremragende spiller på fransk violin.

A minha existencia era bem equilibrada e suave.

Mitt liv var ganske balansert og behagelig.

Toda a semana, de mangas de lustrina á carteira da minha repartição, ia lançando, n'uma formosa letra cursiva, sobre o papel Tojal do Estado, estas phrases faceis: «Ill.mo e Exc.mo Snr.

Hver uke, fra min skinnende skjorte til min arbeidskoffert, skrev jeg i en vakker håndskrift på statens Tojal-papir disse enkle setningene: «Ærede og høye herre».

―Tenho a honra de communicar a V. Exc.ª...

– Jeg har fornøyelsen å meddele deg...

Tenho a honra de passar ás mãos de V. Exc.ª, Ill.mo e Exc.mo Snr...»

Jeg har fornøyelsen å overlevere til deg, min ærede og høye herre...

Aos domingos repousava: installava-me então no canapé da sala de jantar, de cachimbo nos dentes, e admirava a D. Augusta, que, em dias de missa, costumava limpar com clara d'ovo a caspa do tenente Couceiro.

På søndagene slappte jeg av: Jeg satte meg i sofaen i spisestuen med en pibe i munnen og beundret D. Augusta, som på messedagene pleide å rengjøre løjtnant Couceiros skjell med eggesaft.

Esta hora, sobretudo no verão, era deliciosa: pelas janellas meio cerradas penetrava o bafo da soalheira, algum repique distante dos sinos da Conceição Nova, e o arrulhar das rolas na varanda;

Denne tiden, spesielt om sommeren, var herlig: Gjennom de halvåpne vinduene kom solens varme, lyden av Conceição Novas fjerne klokker og duvene som gjørd i verandaen.

a monotona susurração das moscas balançava-se sobre a velha cambraia, antigo véo nupcial da Madame Marques, que cobria agora no aparador os pratos de cerejas bicaes;

Fluens monotone susen sværmede over det gamle skinnet, en gammel brudekåpe til Madame Marques, som nå dekket bakken med skålene med kirsebær.

pouco a pouco o tenente, envolvido n'um lençol como um idolo no seu manto, ia adormecendo, sob a fricção molle das carinhosas mãos da D. Augusta; e ella, arrebitando o dedo minimo branquinho e papudo, sulcava-lhe as rêpas lustrosas com o pentesinho dos bichos...

Gradvis falt løjtnanten i søvn, innhyllet i et linned som en guddom i sin kappe; og D. Augusta strøk hans glatte hår med en lille børste...

Eu então, enternecido, dizia á deleitosa senhora:

Da sa jeg, rørt, til den fornøyelsesfulle damen:

―Ai D. Augusta, que anjo que é!

– Åh D. Augusta, du er en engel!

Ella ria; chamava-me enguiço!

Hun lo og kalte meg en slyngel!

Eu sorria, sem me escandalisar.

Jeg smilte uten å bli fornærmet.

Enguiço era com effeito o nome que me davam na casa―por eu ser magro, entrar sempre as portas com o pé direito, tremer de ratos, ter á cabeceira da cama uma lithographia de Nossa Senhora das Dôres que pertencera á mamã, e corcovar.

Slyngel var nemlig det navnet jeg fikk i huset – fordi jeg var mager, alltid gikk inn i rom med høyre fot, var bange for mus, hadde en litografi av Nossa Senhora das Dores ved sengen som hadde vært min mors, og var skrå.

Infelizmente corcóvo―do muito que verguei o espinhaço, na Universidade, recuando como uma pêga assustada diante dos senhores Lentes; na repartição, dobrando a fronte ao pó perante os meus Directores Geraes.

Desværre var jeg også en kujon – fordi jeg bøyde ryggen så mye, på universitetet da jeg trakket meg tilbake som en skræmt pony foran herrene Lentes; på kontoret da jeg bøyde hodet for de jevnlige direktørne mine.

Esta attitude de resto convém ao bacharel; ella mantem a disciplina n'um Estado bem organisado; e a mim garantia-me a tranquillidade dos domingos, o uso d'alguma roupa branca, e vinte mil reis mensaes.

Denne holdningen passer forresten en bachelor; den opprettholder disiplinen i en velorganisert stat; og den sikret meg søndagstrygghet, bruken av noen hvite klær og to tusen reais hver måned.

Não posso negar, porém, que n'esse tempo eu era ambicioso―como o reconheciam sagazmente a Madame Marques e o lepido Couceiro.

Jeg kan ikke benekte at jeg på den tiden var ambitiøs – som Madame Marques og den kvikke Couceiro klokt observerte.

Não que me revolvesse o peito o appetite heroico de dirigir, do alto d'um throno, vastos rebanhos humanos;

Ikke at jeg var fyldt med en heroisk lyst til å styre store menneskelige horder fra en trones høyde;

não que a minha louca alma jámais aspirasse a rodar pela Baixa em trem da Companhia, seguida d'um correio choitando;―mas pungia-me o desejo de poder jantar no Hotel Central com Champagne, apertar a mão mimosa de viscondessas, e, pelo menos duas vezes por semana, adormecer, n'um extasi mudo, sobre o seio fresco de Venus.

ikke at min gale sjel noen gang hadde lyst til å kjøre rundt i Baixa i et selskapstog, fulgt av en gjøkende postbud; – men jeg lengtede etter å kunne spise middag på Hotel Central med champagne, trykke en viskontes hånd og, minst to ganger om uken, sove i stille ekstase på Venus’ bryst.

Oh! moços que vos dirigieis vivamente a S. Carlos, atabafados em paletots caros onde alvejava a gravata de soirée! Oh!

Åh! ungdommer som gikk livlig mot S. Carlos, innhyllet i dyre frakker hvor en aftenkravate skinnte! Åh!

tipoias, apinhadas de andaluzas, batendo galhardamente para os touros―quantas vezes me fizestes suspirar!

tyrene, fyldt med andalusere, som slog kraftig mot tyrerne – hvor mange ganger gjorde dere deg lyst til å sukke!

Porque a certeza de que os meus vinte mil reis por mez e o meu geito encolhido de enguiço me excluiam para sempre d'essas alegrias sociaes vinha-me então ferir o peito―como uma frecha que se crava n'um tronco, e fica muito tempo vibrando!

For sikkerheten for at mine to tusen reais om måneden og min krumme rygg for alltid skulle udelukke meg fra slike sosiale gleder, sårte dette mitt bryst – som en pil som sætter seg fast i en trone og ryster lenge!

Ainda assim, eu não me considerava sombriamente um «pária».

Allikevel så jeg ikke mørkt på meg selv som en «paria».

A vida humilde tem doçuras: é grato, n'uma manhã de sol alegre, com o guardanapo ao pescoço, diante do bife de grelha, desdobrar o Diario de Noticias;

Det enkle livet har sine sødheter: det er gledelig å på en solrig morgen, med en serviet rundt halsen, å åpne Diario de Noticias foran en grill-biff.

pelas tardes de verão, nos bancos gratuitos do Passeio, gozam-se suavidades de idyllio; é saboroso á noite no Martinho, sorvendo aos goles um café, ouvir os verbosos injuriar a patria...

Om sommeren på de gratis bænkene i Passeio kan man nyde idylliske øyeblikk; det er hyggelig om natten på Martinho å drikke kaffe og høre folk flambere hjemlandet...

Depois, nunca fui excessivamente infeliz―porque não tenho imaginação: não me consumia, rondando e almejando em torno de paraisos ficticios, nascidos da minha propria alma desejosa como nuvens da evaporação d'um lago; não suspirava, olhando as lucidas estrellas, por um amor á Romeo, ou por uma gloria social á Camors.

Deretter var jeg aldri overdrevent ulykkelig – fordi jeg ikke har fantasi: jeg fortæringte ikke mig selv med å gå rundt og drømme om fiktive paradiser, født av min egen ønskende sjel som skyer fra en søs fordamping; jeg sukkede ikke, mens jeg så på de klare stjernene, etter en kjærlighet til Romeo eller en samfunnsglorie til Camors.

Sou um positivo.

Jeg er en positivist.

Só aspirava ao racional, ao tangivel, ao que já fôra alcançado por outros no meu bairro, ao que é accessivel ao bacharel.

Jeg stræbte kun etter det rationelle, det håndgribelige, det som andre i mit nabolag allerede hadde oppnått, det som er tilgjengelig for en bachelor.

E ia-me resignando, como quem a uma table d'hôte mastiga a bucha de pão secco á espera que lhe chegue o prato rico da Charlotte russe.

Og jeg gav meg til tiden, som en som ved et bord med gjester gummer på en tør brødskorpe i ventingen på den kostbare Charlotte russe-desserten.

As felicidades haviam de vir: e para as apressar eu fazia tudo o que devia como portuguez e como constitucional:―pedia-as todas as noites a Nossa Senhora das Dôres, e comprava decimos da loteria.

Lykken skulle komme: og for å fremskynde den gjorde jeg alt jeg skulle som portugiser og som konstitusjonell borger: – jeg bad hver kveld til Nossa Senhora das Dores, og jeg kjøpte lotteritallene.

No entanto procurava distrahir-me.

Allikevel forsøkte jeg å distrahere meg selv.

E como as circumvoluções do meu cerebro me não habilitavam a compôr odes, á maneira de tantos outros ao meu lado que se desforravam assim do tedio da profissão;

Og da min hjerne ikke var i stand til å komponere oder, som så mange andre rundt meg gjorde for å kaste bort kedsomheden i deres fag,

como o meu ordenado, paga a casa e o tabaco, me não permittia um vicio―tinha tomado o habito discreto de comprar na feira da Ladra antigos volumes desirmanados, e á noite, no meu quarto, repastava-me d'essas leituras curiosas.

og da min lønn, som betalte huset og tobakken, ikke tillot en luksus – hadde jeg taget den diskrete vane å kjøpe gamle, forfallne bøker på Ladra-markedet, og om natten i mitt rom nød jeg av disse spennende lesningene.

Eram sempre obras de titulos ponderosos: Galera da Innocencia, Espelho Milagroso, Tristeza dos Mal Desherdados...

Det var alltid bøker med imponerende titler: Galeria da Inocência, Espelho Milagroso, Tristeza dos Mal Deserdados...

O typo venerando, o papel amarellado com picadas de traça, a grave encadernação freiratica, a fitinha verde marcando a pagina―encantavam-me!

Det ærværdige typen, det gullige papiret med mølhull, den alvorlige læderbindningen, det grønne båndet som markerte siden – fascinerte meg!

Depois, aquelles dizeres ingenuos em letra gorda davam uma pacificação a todo o meu sêr, sensação comparavel á paz penetrante d'uma velha cêrca de mosteiro, na quebrada d'um valle, por um fim suave de tarde, ouvindo o correr d'agua triste...

Deretter gav de naive ordene i fede typer en fred i hele min sjel, en følelse som kan sammenlignes med den gjennomtrengende freden i en gammel klosterheg, i en dal, på en mild eftermiddag, mens man lytter til det triste vannløpet...

Uma noite, ha annos, eu começára a lêr, n'um d'esses in-folios vetustos, um capitulo intitulado Brecha das Almas; e ia cahindo n'uma somnolencia grata, quando este periodo singular se me destacou do tom neutro e apagado da pagina, com o relevo d'uma medalha d'ouro nova brilhando sobre um tapete escuro: copío textualmente:

En kveld for flere år siden hadde jeg begynt å lese i en av disse gamle in-folio-bøkene, et kapittel med tittelen Brecha das Almas; og jeg var ved å falle i en behagelig søvn, da denne unike perioden skilte seg ut fra den neutrale og kedelige tonen i siden, som en ny gullmedalje som skinner på et mørkt teppe: jeg kopierer teksten ord for ord:

«No fundo da China existe um Mandarim mais rico que todos os reis de que a Fabula ou a Historia contam.

»I Kinas inne er det en mandarin som er rikere enn alle konger som Fabula eller Historia forteller om.

D'elle nada conheces, nem o nome, nem o semblante, nem a sêda de que se veste.

Du kjenner ikke til ham, ikke hans navn, ikke hans ansikt, ikke de silkeklær han bærer.

Para que tu herdes os seus cabedaes infindaveis, basta que toques essa campainha, posta a teu lado, sobre um livro.

For å arve hans uendelige skatter, behøver du bare å ringe på denne klokken, som er plassert ved siden av deg, på en bok.

Elle soltará apenas um suspiro, n'esses confins da Mongolia.

Han vil kun give et suk, i disse endene av Mongolia.

Será então um cadaver: e tu verás a teus pés mais ouro do que póde sonhar a ambição d'um avaro.

Da vil han være en død mand: og du vil se mer gull ved dine fødder enn hvad en grådig persons ambisjoner kan drømme om.

Tu, que me lês e és um homem mortal, tocarás tu a campainha?»

Du som leser dette og er en dødelig mann, vil du ringe på klokken?»

Estaquei, assombrado, diante da pagina aberta: aquella interrogação «homem mortal, tocarás tu a campainha?»

Jeg ble stående, forbløffet, foran den åpne siden: denne forespørselen «dødelig mann, vil du ringe på klokken?»

parecia-me facêta, picaresca, e todavia perturbava-me prodigiosamente.

virket for mig å være en provokasjon, en picaresque, og allikevel forstyrte det meg enormt.

Quiz lêr mais; mas as linhas fugiam, ondeando como cobras assustadas, e no vazio que deixavam, d'uma lividez de pergaminho, lá ficava, rebrilhando em negro, a interpellação estranha―«tocarás tu a compainha?»

Jeg ville lese mer; men linjene forsvant, som slanger som var skræmt, og i det tomme de etterlod, med en pergament-blekhet, var det der, og strålede i sort, denne mærkelige forespørselen – «vil du ringe på klokken?»

Se o volume fosse d'uma honesta edição Michel-Levy, de capa amarella, eu, que por fim não me achava perdido n'uma floresta de ballada allemã, e podia da minha sacada vêr branquejar á luz do gaz o correame da patrulha―teria simplesmente fechado o livro, e estava dissipada a allucinação nervosa.

Hvis boken hadde vært en ærlig utgave av Michel-Levy, med en gul dekning, jeg som til slutt ikke følte meg taperet i en skog av tyske ballader, og kunne se patruljens sele hvite i gasslyset – jeg ville da bare ha lukket boken, og den nerveøsende hallusjonen ville ha forsvunnet.

Mas aquelle sombrio in-folio parecia estalar magia; cada letra affectava a inquietadora configuração d'esses signaes da velha cabala, que encerram um attributo fatidico; as virgulas tinham o retorcido petulante de rabos de diabinhos, entrevistos n'uma alvura de luar;

Men dette dystre in-folio-formatet syntes å utstråle magi; hver bokstav påvirket den uroelige konfigurasjonen av disse tegnene fra den gamle kabaláen, som inneholder en skjebnesvanger attributt; kommaene hadde den snoede petulansen av djævlehale, glimtende i et månelys;

no ponto d'interrogação final eu via o pavoroso gancho com que o Tentador vai fisgando as almas que adormeceram sem se refugiar na inviolavel cidadella da Oração!...

i punktet for det endelige spørsmålet så jeg den fryktelige kroken med hvilken Forsøkeren fanger sjeler som har falt i søvn uten å søke tilflucht i Bønnens ukrænkelige feste!...

Uma influencia sobrenatural apoderando-se de mim, arrebatava-me devagar para fóra da realidade, do raciocinio:

En overnaturlig påvirkning tok over meg, og jeg ble langsomt bortført fra virkeligheten, fra fornuften:

e no meu espirito foram-se formando duas visões―d'um lado um Mandarim, decrepito, morrendo sem dôr, longe, n'um kiosque chinez, a um ti-li-tin de campainha; do outro toda uma montanha de ouro scintillando aos meus pés!

og i min ånd formet to visioner – på den ene siden en Mandarin, gammel og døende uten smerte, langt borte i en kinesisk kiosk, til en ti-li-tin på en klokke; på den andre side et helt bjerg av gull som glitret ved mine fødder!

Isto era tão nitido, que eu via os olhos obliquos do velho personagem embaciarem-se, como cobertos d'uma tenue camada de pó; e sentia o fino tinir de libras rolando juntas.

Dette var så tydelig at jeg så den gamle personens skrå øyne bli slørede av en fin støvskorpe; og jeg følte det fine klingende av pundene som rullte sammen.

E immovel, arripiado, cravava os olhos ardentes na campainha, pousada pacatamente diante de mim sobre um diccionario francez―a campainha prevista, citada no mirifico in-folio...

Og uforandret, rystet, fikte jeg frem de brændende øynene på klokken, som lå fredelig foran meg på en fransk ordbok – den forventede klokken, nevnt i det mirakuløse in-folio-formatet...

Foi então que, do outro lado da mesa, uma voz insinuante e metallica me disse, no silencio:

Det var da at en insisterende, metallisk stemme på den andre siden av bordet sa til meg i stilheten:

―Vamos, Theodoro, meu amigo, estenda a mão, toque a campainha, seja um forte!

– Kom nå, Theodoro, min ven, strekk ut hånden, ring på klokken, vær en sterk!

O abat-jour verde da vela punha uma penumbra em redor.

Det grønne lysarmaturet på lyset kastet en skumring rundt.

Ergui-o, a tremer.

Jeg løftet det, skjelvende.

E vi, muito pacificamente sentado, um individuo corpulento, todo vestido de preto, de chapéo alto, com as duas mãos calçadas de luvas negras gravemente apoiadas ao cabo d'um guarda-chuva.

Og jeg så en stor person, helt i sort, med en høy hat, og begge hænderne i sorte handsker, støttet på håndtaget på en paraply, sittende helt rolig.

Não tinha nada de phantastico.

Det var ikke fantastisk på noen måte.

Parecia tão contemporaneo, tão regular, tão classe-média como se viesse da minha repartição...

Han så ut som en moderne, normal, middelsklasseperson, som om han kom fra mitt kontor...

Toda a sua originalidade estava no rosto, sem barba, de linhas fortes e duras; o nariz brusco, d'um aquilino formidavel, apresentava a expressão rapace e atacante d'um bico d'aguia; o córte dos labios, muito firme, fazia-lhe como uma bocca de bronze; os olhos, ao fixar-se, assemelhavam dois clarões de tiro, partindo subitamente d'entre as sarças tenebrosas das sobrancelhas unidas;

Hele hans originalitet var i ansiktet, uten skjegg, med sterke, hårde linjer; næsen var skarp, med en formidabel ørn, og gav uttrykket av en rovdyr og en angrepsfugl; læppene, meget faste, gjorde ham til en bronsemund; og øynene, når de fikte frem, lignede to lysstråler som plutselig kom ut av de mørke buskene av de sammenflettede brynene;

era livido―mas, aqui e além na pelle, corriam-lhe raiações sanguineas como n'um velho marmore phenicio.

han var blek – men her og der på huden løp røde striber som på en gammel fenniksmarmor.

Veio-me á idéa de repente que tinha diante de mim o Diabo: mas logo todo o meu raciocinio se insurgiu resolutamente contra esta imaginação.

Det gikk plutselig opp for meg at jeg hadde Djævelen foran meg: men straks gjorde hele min logikk kraftig opprør mot denne fantasien.

Eu nunca acreditei no Diabo―como nunca acreditei em Deus.

Jeg har aldri trodd på Djævelen – akkurat som jeg aldri har trodd på Gud.

Jámais o disse alto, ou o escrevi nas gazetas, para não descontentar os poderes publicos, encarregados de manter o respeito por taes entidades:

Jeg har aldri sagt det høyt, eller skrevet det i avisene, for ikke å gjøre de offentlige myndighetene utilfredse, som er ansvarlige for å opprettholde respekten for slike enheter:

mas que existam estes dois personagens, velhos como a Substancia, rivaes bonacheirões, fazendo-se mutuamente pirraças amaveis,―um de barbas nevadas e tunica azul, na toilette do antigo Jove, habitando os altos luminosos, entre uma côrte mais complicada que a de Luiz XIV; e o outro enfarruscado e manhoso, ornado de cornos, vivendo nas chammas inferiores, n'uma imitação burgueza do pitoresco Plutão―não acredito.

men at disse to figurene eksisterer, gamle som substansen, venlige rivaler, som gjør seg gode tjenester hverandre – den ene med en hvitt skjegg og en blå tunika, i den antikke Jupiters toalett, som bor i de lyse høydene, blandt en hof som er mer komplisert enn Ludvig XIVs; og den andre, skumle og listige, dekoret med horn, som lever i de lavere flammene, i en borgerlig imitasjon av den pittoreske Plutonen – det tror jeg ikke på.

Não, não acredito!

Nei, jeg tror ikke på det!

Céo e Inferno são concepções sociaes para uso da plebe―e eu pertenço á classe-média.

Himmel og helvete er sosiale konsepter for folket – og jeg tilhører middelsklassen.

Rezo, é verdade, a Nossa Senhora das Dôres: porque, assim como pedi o favor do senhor doutor para passar no meu acto;

Jeg ber, det er sant, til Vår Fru av smerten: fordi, akkurat som jeg bad om doktorens gunst for å bestå i min eksamen;

assim como, para obter os meus vinte mil reis, implorei a benevolencia do senhor deputado; igualmente para me subtrahir á tisica, á angina, á navalha de ponta, á febre que vem da sargeta, á casca de laranja escorregadia onde se quebra a perna, a outros males publicos, necessito ter uma protecção extra-humana.

akkurat som jeg, for å få mine tyve tusen reais, bønnede om deputertens velvilje; like slik for å unngå tuberkulose, angina, skarpe knivene, feberen som kommer fra skabb, den glatte appelsinskallet hvor man bryter en ben, andre offentlige plager, trenger jeg ekstra-menneskelig beskyttelse.

Ou pelo rapa-pé ou pelo incensador o homem prudente deve ir fazendo assim uma serie de sabias adulações desde a Arcada até ao Paraiso.

Enten med en fodskraber eller en røgelsesbrænder må en fornuftig mann gjøre en rekke kloge smiger fra Arkaden til Paradiset.

Com um compadre no bairro, e uma comadre mystica nas Alturas―o destino do bacharel está seguro.

Med en gudfar i nabolaget, og en mystisk gudmor i høydene – er bachelorens skjebne sikret.

Por isso, livre de torpes superstições, disse familiarmente ao individuo vestido de negro:

Derfor, fri fra grove overtro, sa jeg familiært til mannen i svart:

―Então, realmente, aconselha-me que toque a campainha?

– Så, virkelig, anbefaler du at jeg ringer på døren?

Elle ergueu um pouco o chapéo, descobrindo a fronte estreita, enfeitada d'uma gaforinha crespa e negrejante como a do fabuloso Alcides, e respondeu, palavra a palavra:

Han løftet hatten litt, avslørte en smal pande, pyntet med en lille krøllig sorte skjæg som det legendariske Alcides', og svarte ord for ord:

―Aqui está o seu caso, estimavel Theodoro.

– Her er din situasjon, kjære Theodoro.

Vinte mil reis mensaes são uma vergonha social!

Tyve tusen reais om måneden er en sosial skam!

Por outro lado, ha sobre este globo coisas prodigiosas: ha vinhos de Borgonha, como por exemplo o Romanée-Conti de 58 e o Chambertin de 61, que custam, cada garrafa, de dez a onze mil reis; e quem bebe o primeiro calix, não hesitará, para beber o segundo, em assassinar seu pai...

På den annen side finnes det fantastiske ting på denne jorden: det er burgundiske vinene, som for eksempel Romanée-Conti fra 1958 og Chambertin fra 1961, som koster fra ti til elleve tusen reais hver; og den som drikker det første glaset, vil ikke være tilbakeholdende med å drepe sin far for å få det andre...

Fabricam-se em Paris e em Londres carruagens de tão suaves molas, de tão mimosos estofos, que é preferivel percorrer n'ellas o Campo Grande, a viajar, como os antigos deuses, pelos céos, sobre os fôfos coxins das nuvens...

I Paris og London lages vogner med så myke fjeder, med så flotte polstringer, at det er bedre å kjøre i dem på Campo Grande, enn å reise som de gamle gudene gjorde, på de fluffy pudene av skyene...

Não farei á sua instrucção a offensa de o informar que se mobilam hoje casas, d'um estylo e d'um conforto, que são ellas que realisam superiormente esse regalo ficticio, chamado outr'ora a «Bemaventurança».

Jeg vil ikke fornærme din intelligens ved å fortelle deg at det i dag er mulig å bygge huse med en stil og komfort som overgår den fiktive lykken som en gang ble kalt «Salighet».

Não lhe fallarei, Theodoro, d'outros gozos terrestres: como, por exemplo, o Theatro do Palais Royal, o baile Laborde, o Café Anglais...

Jeg vil ikke fortelle deg om andre jordiske nydelser: som for eksempel teatret i Palais Royal, Laborde-ballet, Café Anglais...

Só chamarei a sua attenção para este facto: existem sêres que se chamam Mulheres―differentes d'aquelles que conhece, e que se denominam Femeas.

Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på dette faktum: Det finnes vesener som heter Kvinner – ulike fra dem du kjenner, som heter Femeas.

Estes sêres, Theodoro, no meu tempo, a paginas 3 da Biblia, apenas usavam exteriormente uma folha de vinha.

Disse vesener, Theodoro, i min tid, på side 3 i Bibelen, bar kun et blad av vin på utsiden.

Hoje, Theodoro, é toda uma symphonia, todo um engenhoso e delicado poema de rendas, baptistes, setins, flôres, joias, cachemiras, gazes e velludos...

I dag, Theodoro, er det en hel symfoni, en hel genial og delikat poesi av lace, batiste, silke, blomster, juveler, kashmir, gaser og fluffy stoff...

Comprehende a satísfação inenarravel que haverá, para os cinco dedos de um christão, em percorrer, palpar estas maravilhas macias;―mas tambem percebe que não é com o troco d'uma placa honesta de cinco tostões que se pagam as contas d'estes cherubins...

Forstå den ubeskrivelige tilfredsstillelsen som det vil være for en kristens fem fingrer å strekke seg over og føle på disse myke vidunder; – men forst også at det ikke er med pengene fra en ærlig fem-øre mønt at regningene for disse engler blir betalt...

Mas ellas possuem melhor, Theodoro: são os cabellos côr do ouro ou côr da treva, tendo assim nas suas tranças a apparencia emblematica das duas grandes tentações humanas―a fome do metal precioso e o conhecimento do absoluto transcendente.

Men de har noe bedre, Theodoro: Det er håret som er gullfarget eller mørkfarget, og slik har de i sine fletter en symbolsk fremstilling av de to store menneskelige fristelser – hungeren etter det ædelmetall og kunnskapen om det absolutte transcendente.

E ainda teem mais: são os braços côr de marmore, d'uma frescura de lirio orvalhado; são os seios, sobre os quaes o grande Praxiteles modelou a sua Taça, que é a linha mais pura e mais ídeal da Antiguidade....

Og de har enda mer: Det er armene som er marmorfargede, med en friskhet som en dugget lilje; det er brystene, over hvilke den store Praxiteles skulpturerede sin Koppe, som er den reneste og mest ideelle linjen i antikken...

Os seios, outr'ora (na idéa d'esse ingenuo Ancião que os formou, que fabricou o mundo, e de quem uma inimizade secular me veda de pronunciar o nome), eram destinados á nutrição augusta da humanidade;

Brystene var en gang (i denne naive Eldres oppfattelse som skapte verden, og hvis navn jeg av en gammel fjendskap ikke vil uttale) beregnet til den augustiske næringen av menneskeheten;

socegue porém, Theodoro; hoje nenhuma maman racional os expõe a essa funcção deterioradora e severa; servem só para resplandecer, aninhados em rendas, ao gaz das soirées,―e para outros usos secretos.

men glem det, Theodoro; i dag eksponerer ingen fornuftig mor dem for denne forringende og strenge funksjonen; de tjener kun til å stråle, innbett i lace, i aftenens lys, – og til andre hemmelige formål.

As conveniencias impedem-me de proseguir n'esta exposição radiosa das bellezas, que constituem o Fatal Feminino...

Hensyn til anstendighet hindrer meg i å fortsette denne strålende fremstilling av skjønnhetene som utgjør det Fatale Kvinnelige...

De resto as suas pupillas já rebrilham....

Ikke desto mindre stråler deres pupiller allerede...

Ora todas estas coisas, Theodoro, estão para além, infinitamente para além dos seus vinte mil reís por mez...

Og alt dette, Theodoro, er utenfor, uendelig utenfor dine tyve tusen reais per måned...

Confesse, ao menos, que estas palavras teem o veneravel sello da verdade!...

Giv mig åtminstes tilståelsen at disse ordene bærer den ærværdige stempel av sandhet!...

Eu murmurei com as faces abrasadas:

Jeg mumlede med røde kinn:

―Teem.

– De gjør det.

E a sua voz proseguiu, paciente e suave:

Og hans stemme fortsatte, tålmodig og mild:

―Que me diz a cento e cinco, ou cento e seis mil contos?

– Hvad med hundre og fem, eller hundre og seks tusen kontos?

Bem sei, é uma bagatella... Mas emfim, constituem um começo; são uma ligeira habilitação para conquistar a felicidade.

Jeg vet godt at det er en bagatell... Men i det minste er det en start; en liten mulighet til å vinne lykke.

Agora pondere estes factos: o Mandarim, esse Mandarim do fundo da China, está decrepito e está gottoso: como homem, como funccionario do celeste imperio, é mais inutil em Pekin e na humanidade, que um seixo na bocca d'um cão esfomeado.

Nå overveier du disse fakta: Mandarinen, denne Mandarinen fra det dybeste Kina, er gammel og syg: som menneske, som embedsmann i det himmelske imperiet, er han mer ubrukelig i Peking og for menneskeheten, enn en stein i munnen på en sulten hund.

Mas a transformação da substancia existe: garanto-lh'a eu, que sei o segredo das coisas...

Men en forandring i substansen eksisterer: jeg forsikrer deg det, for jeg kjenner til tingenes hemmelighet...

Porque a terra é assim: recolhe aqui um homem apodrecido, e restitue-o além ao conjuncto das fórmas como vegetal viçoso.

For jorden er slik: den samler en råttet mann her, og gir ham tilbake til en samling av former som et frodigt plante.

Bem póde ser que elle, inutil como Mandarim no Imperio do Meio, vá ser util n'outra terra como rosa perfumada ou saboroso repôlho.

Det kan være at han, ubrukelig som Mandarinen i det Midterste Imperiet, vil være nyttig i et annet land som en duftende rose eller en smaksrik kål.

Matar, meu filho, é quasi sempre equilibrar as necessidades universaes.

Aldri bør du, min sønn, ta et liv uten å balansere de universelle nødvendighetene.

É eliminar aqui a excrescencia para ir além supprir a falta.

Det er å fjerne en overflødighet her for å fylle en mangel andre steder.

Penetre-se d'estas solidas philosophias.

Forstå disse solide filosofiene.

Uma pobre costureira de Londres anceia por vêr florir, na sua trapeira, um vaso cheio de terra negra: uma flôr consolaria aquella desherdada; mas na disposição dos sêres, infelizmente, n'esse momento, a substancia que lá devia ser rosa é aqui na Baixa homem d'Estado...

En fattig syerske i London lengter etter å se en blomst vokse i en potte full av sort jord i vinduet hennes: en blomst ville trøste denne ulykkelige kvinnen; men i skjebnetes ordning er substansen som skulle ha vært en rose her, desværre en lav statsmann i Estland...

Vem então o fadista de navalha aberta, e fende o estadista; o enxurro leva-lhe os intestinos; enterram-no, com tipoias atraz;

Da kommer den åpne kniv-sangeren, og skjærer statsmannen i to; strømmen tar hans inntestiner; og de begraver ham med jernklemmer bakpå.

a materia começa a desorganisar-se, mistura-se á vasta evolução dos atomos―e o superfluo homem de governo vai alegrar, sob a fórma de amor perfeito, a agua furtada da loura costureira.

Materialet begynner å forsvine, blir blandet i den store atomutviklingen – og den overflødige statsmannen vil, i form av perfekt kjærlighet, glæde den stjålne vannet fra den blonde syersken.

O assassino é um philanthropo!

Morderen er en filantrop!

Deixe-me resumir, Theodoro: a morte d'esse velho Mandarim idiota traz-lhe á algibeira alguns milhares de contos.

Lad meg sammenfatte, Theodoro: Døden til denne gamle dumme Mandarinen gir deg tusenvis av kontanter i lommen.

Póde desde esse momento dar pontapés nos poderes publicos: medite na intensidade d'este gozo!

Du kan fra nå av gjøre opprør mot de offentlige myndighetene: Reflekt over intensiteten av denne gleden!

É desde logo citado nos jornaes: reveja-se n'esse maximo da gloria humana!

Han blir straks nevnt i avisene: Gled deg over dette toppunktet i menneskelig herlighet!

E agora note: é só agarrar a campainha, e fazer ti-li-tin.

Og nå merker du: Det er nok å ta fat i klokken, og gjøre tili-tini.

Eu não sou um barbaro: comprehendo a repugnancia d'um gentleman em assassinar um contemporaneo: o espirrar do sangue suja vergonhosamente os punhos, e é repulsivo o agonisar d'um corpo humano.

Jeg er ikke en barbar: Jeg forstår en gents avsky for å myrde en samtidig: Blodet sprøjter skamfuldt ut av håndflaten, og det er avskyelig å se et menneskelig legeme dø.

Mas aqui, nenhum d'esses espectaculos torpes...

Men her er ingen av disse grove skuespillene...

É como quem chama um criado...

Det er som å kalle på en tjener...

E são cento e cinco ou cento e seis mil contos; não me lembro, mas tenho-o nos meus apontamentos...

Og det er 115 eller 116 tusen kontanter; Jeg kan ikke huske det, men jeg har det i mine notater...

O Theodoro não duvída de mim. Sou um cavalheiro:―provei-o, quando, fazendo a guerra a um tyranno na primeira insurreição da justiça, me vi precipitado d'alturas que nem Vossa Senhoria concebe...

Theodoro tviler ikke på meg. Jeg er en gentleman: - Jeg beviste det da jeg, i kampen mot en tyrann i den første opprøret for rettferdighet, kastet meg ned fra høyder som ikke engang du kan forestille deg...

Um trambulhão consideravel, meu caro senhor!

En betydelig fare, min kære herre!

Grandes desgostos!

Store skuffelser!

O que me consola é que o OUTRO está tambem muito abalado:

Det som trøster meg er at DEN ANNEN også er svært rystet:

porque, meu amigo, quando um Jehovah tem apenas contra si um Satanaz, tira-se bem de difficuldades mandando carregar mais uma legião d'archanjos; mas quando o inimigo é o homem, armado d'uma penna de pato e d'um caderno de papel branco―está perdido...

For, min ven, når en Jehova kun har Satanaz imot seg, kan han godt komme seg ut av vanskeligheter ved å kalle på en ekstra legion av ærkeengler; men når fjenden er et menneske, utstyrt med en gåsfeather og en hvit papirbok - da er han fortabt...

Emfim são seis mil contos.

Det er i tillegg seks tusen kontanter.

Vamos, Theodoro, ahi tem a campainha, seja um homem.

Kom nå, Theodoro, der er klokken, vær en mann.

Eu sei o que deve a si mesmo um christão.

Jeg vet hva en kristen skylder seg selv.

Se este personagem me tivesse levado ao cume d'uma montanha na Palestina, por uma noite de lua cheia, e ahi, mostrando-me cidades, raças e imperios adormecidos, sombriamente me dissesse:―«Mata o Mandarim, e tudo o que vês em valle e collina será teu»,―eu saberia replicar-lhe, seguindo um exemplo illustre, e erguendo o dedo ás profundidades constelladas:―«O meu reino não é d'este mundo!»

Hvis denne personen hadde ført meg opp på toppen av et bjerg i Palæstina, en natt med fullmåne, og der, mens han viste meg byer, raser og imperier som sov, hadde han sagt til meg: - «Dra ihjel Mandarinen, og alt du ser i dal og berg vil bli ditt», - jeg ville ha svaret ham, etter et berømt eksempel, og pekt mot de stjernfylte dybdene: - «Mitt rike er ikke av denne verden!»

Eu conheço os meus authores. Mas eram cento e tantos mil contos, offerecidos á luz d'uma vela de stearina, na travessa da Conceição, por um sujeito de chapéo alto, apoiado a um guarda-chuva...

Jeg kjenner mine forfattere. Men det var hundre og flere tusen kontanter, tilbudt i lyset av en stearinlys, i Conceição-gaten, av en fyr med høy hat, som støttet seg mot en paraply...

Então não hesitei. E, de mão firme, repeniquei a campainha.

Da tøvede jeg ikke. Og med en fast hånd ringte jeg på klokken.

Foi talvez uma illusão; mas pareceu-me que um sino, de bocca tão vasta como o mesmo céo, badalava na escuridão, através do Universo, n'um tom temeroso que decerto foi acordar sóes que faziam né-né e planetas pançudos resonando sobre os seus eixos...

Det var kanskje en illusion; men det følte jeg at en klokke, med en munn så stor som himmelen selv, ringte i mørket, gjennom universet, med en skræmmende tone som sikkert våknet soler som gjorde tjip og fede planeter som resonerte rundt sine akser...

O individuo levou um dedo á palpebra, e limpando a lagrima que ennevoára um instante o seu olho rutilante:

Mannen tok en finger til øynet og tørret bort tåren som en øyeblikk hadde sløret hans glitrende øye:

―Pobre Ti-Chin-Fú!...

- Stackars Ti-Chin-Fú!...

―Morreu?

- Han døde?

―Estava no seu jardim, socegado, armando, para o lançar ao ar, um papagaio de papel, no passatempo honesto d'um Mandarim retirado,―quando o surprehendeu este ti-li-tin da campainha.

- Han var i sin hage, og var i ferd med å kaste en papegøye av papir opp i luften, en ærlig tidsfordriv for en tilbagetrukken Mandarin, - da han ble overrasket av denne ti-li-tin fra klokken.

Agora jaz á beira d'um arroio cantante, todo vestido de sêda amarella, morto, de pança ao ar, sobre a relva verde: e nos braços frios tem o seu papagaio de papel, que parece tão morto como elle.

Nå ligger han ved en syngende bekk, helt i gullsilk, død, med maven opp, på det grønne gresset: og i sine kolde armer har han sin papegøye av papir, som ser ut til å være like død som han selv.

Ámanhã são os funeraes. Que a sabedoria de Confucio, penetrando-o, ajude a bem emigrar a sua alma!

Begravelsen er i morgen. Må Konfucius' visdom, som gjennomtrænger ham, hjelpe hans sjel til en god reise!

E o sujeito, erguendo-se, tirou respeitosamente o chapéo, sahiu, com o seu guarda-chuva debaixo do braço.

Og mannen reiste seg opp, tok hatten av seg respektfullt, og gikk ut med paraplyen under armen.

Então, ao sentir bater a porta, afigurou-se-me que emergia d'um pesadêlo. Saltei ao corredor. Uma voz jovial fallava com a Madame Marques; e a cancella da escada cerrou-se subtilmente.

Da jeg hørte døren smække, følte jeg at jeg var kommet ut av en mareridt. Jeg sprang ut i gangen. En ung stemme talte med Madame Marques; og trappdøren lukket seg diskret.

―Quem é que sahiu agora, ó D. Augusta?―perguntei, n'um suor.

- Hvem gikk ut nå, D. Augusta? - spurte jeg i en svedig stemme.

―Foi o Cabritinha que vai um bocadinho á batota...

- Det var Cabritinha som skulle spille en lille prank...

Voltei ao quarto: tudo lá repousava tranquillo, identico, real. O in-folio ainda estava aberto na pagina temerosa. Reli-a: agora parecia-me apenas a prosa antiquada d'um moralista caturra; cada palavra se tornára como um carvão apagado...

Jeg gikk tilbake til rommet: alt lå der rolig, identisk, virkelig. In-folio-boken var fremdeles åpen på den skræmmende siden. Jeg leste den igjen: nå syntes den bare å være en gammeldags prosa av en listig moralist; hvert ord var blitt som en slukket kull...

Deitei-me:―e sonhei que estava longe, para além de Pekin, nas fronteiras da Tartaria, no kìosque d'um convento de Lamas, ouvindo maximas prudentes e suaves que escorriam, com um aroma fino de chá, dos labios de um Buddha vivo.

Jeg la meg ned: - og jeg drømte at jeg var langt borte, utenfor Peking, ved Tartariens grenser, i et kloster for Lamas, og hørte fornuftige og milde maksimer som flød ut av en levende Buddhas munn, med en fin aroma av te.